Evolusjonsøkonomi

Vi kjenner evolusjonsbiologi og evolusjonspsykologi. Det er som mer enn noe annet er nødvendig i dag, er kunnskaper i evolusjonsøkonomi.
For hundre år siden hevdet John Maynard Keynes at vi kunne redusere arbeidet drastisk takket være tekniske nyvinninger. Det gikk ikke slik.
For femti år siden hevdet mine lærere i samfunnsøkonomi (sosialøkonomi som det het den gangen, men samfunnsøkonomi er et bedre ord, på samme måte som personaldirektør er bedre og mer forståelig enn nytale ordet HR-direktør) at økonomisk vekst kan hindre befolkningsvekst. Det gikk ikke slik, heller, da var vi 3 milliarder, nå er vi 7 milliarder. Det så ut som læren kunne fungere i Tyskland og i Norge på 1970-tallet, men det viste det at vi trengte en svær arbeidsinnvandring (fra Tyrkia, Pakistan og andre land).
Hvorfor gikk det slik? Svaret er evolusjonen, det er innebygd en grenseløshet i menneskets evolusjon.
Allerede for 10 tusen år siden da vi begynte med kornproduksjon og for alvor fikk overskudd på mat, spiste vi opp alt sammen med befolkningsvekst.
Vi har alltid sett, også de mennesker som  burde forstå bedre, parrer seg og får barn. De kan ikke annet, prøver vi på det, straffes vi hardt på kroppene våre, både psykisk og fysisk. Det er deprimerende og sykdomsfremkallende og gå barnløs og uten kjønnsliv, sex. Det visste vi, men må også være klar over at forbruk og økt forbruk er like nødvendig for å unngå sykdom og depresjon.