"Det er alvorlig å leve, du skal vite at alt står på spill. Ved å si nei til evangeliet, så solidariserer du deg egentlig med satans, syndens og dødens makter. Det er en himmel å vinne og et helvete å unnfly, et uttrykk fra tidligere forkynnelse". Bernt Torvild Oftestad til Vårt Land i går. Nylig har Billy Graham, Gunnar Prestegård, Anfin Jarle Skaaheim sagt det samme, nærmest identisk.
Og videre: Forkaster du helvete, forkaster du den frie vilje, og dermed hele grunnlaget for vårt markedsøkonomiske system. For hvis det bare finnes himmel etter dette livet, har vi jo ikke noe valg. Er det slik at religionen har selve opphavsretten til menneskets gudgitte frie vilje og har lagt grunnlaget for hele den filosofiske tenkningen om den frie vilje? Det er vel heller slik at evolusjonen har utviklet både religionen og læren om den frie vilje og menneskets ansvarlighet. Hvordan har dette avleiret seg i menneskets sjel? Hvordan kan vi oppdage sjelen?
Har vi en ansvarlighet fordi vi oppfatter oss som ansvarlige? Inne i sjelsdypet (Syng for meg sangen om Jesus syng den i sjelsdypet inn! Syng til hvert ord om min Frelser gjenlyder dypt i mitt sinn!) ligger vår menneskelighet og vår frie vilje. Hvordan kan vi registrere den? Ved å gå kontrollert og bevisst inn i søvnen sent om kvelden eller søke å beholde underbevisstheten når vi våkner om morgenen. Når Truls Mørk spiller cello sammen med Oslo-filharmonien nylig og "spiller med en intensitet og en varme som ytterst få gjør ham etter, og med en klang som bærer ut i hver minste krok" i Oslo Konserthus. Dette er Ståle Wikshålands ord i Dagbladet ons12okt16. Han hadde altså antenner som kunne oppfange intensiteten, varmen og klangen fra sjelen til Truls Mørk. Hadde jeg sittet der, hadde jeg ikke registrert sjelen til Mørk. Kanskje det er derfor jeg ikke registrerer den frie vilje og ansvarlighet som ligger i menneskets sjel. At antennene mangler.
Hvorfor har disse begrepene en troverdighetsstruktur som helvetes-læren mangler?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar