komme frem til et nytt synspunkt - down-spectrum

Tilbake til tidligere nevnte Saul Bellow, Herzog 1983-utgaven s.48:
"Ditt store feilgrep var å begrave deg langt ute på landet for å bli ferdig med den planen din - ditt studium av hva det nå enn var for noe. Du ble da vel aldri ferdig med det, så vidt jeg vet?"


- "hans håp var at han skulle komme frem til et nytt synspunkt på det moderne menneskes stilling, han ville vise hvordan en ny menneskeverdig tilværelse var mulig ved en omvurdering av individets plass i universet."


Vi må selvfølgelig her ta høyde for Bellow's evne til karikering. Likevel fremstår dette som et typisk Down-Spectrum prosjekt, og slike prosjekter er det ikke like lett å bli professor på som up-Spectrum analysering. Sistnevnte har imidlertid en tendens til å bli temmelig forutsigelig, lojal som den som regel er til en eller flere rådende paradigmer.


Hvilken teolog eller jurist har for alvor anfektet menneskets frie vilje og ansvar?
Hvilken økonom har drøftet et samfunn uten penger, altså ikke bare uten kontanter, men uten penger i det hele?


Det vi mer enn noe trenger nå, er Down-Spectrum forskning.


Hvordan tar vi avgjørelser? Når vi har en følelse, slik som vi var inne på at Churchill hadde den gangen under boerkrigen, av hva som er riktig å gjøre, hjelper det ikke alltid med logisk pro&contra senere. For da har underbevisstheten tatt et standpunkt allerede som kan være vanskelig for bevisste prosesser å snu. Altså; har du truffet en avgjørelse Down-Spectrum, er ikke lett å endre den up-Spectrum. Dette kan det godt tenkes gjelder i rettsvesenet også. Derfor gjelder det for partene og deres advokater gjennom opptreden, bevisoversikten og innledningsforedraget å skape et godt førsteinntrykk, for så snart tingrettsdommeren gjennom ubevisste prosesser har fått en følelse (sml. Churchill) av hva som er riktig resultat, kan løpet lett være kjørt allerede. Det er sagt om 100 meter løp på friidrettsbanen, at når startskuddet har gått, er løpet avgjort, kanskje endog før skuddet går. Da kan det være av interesse å vite om dommeren selv er Down- eller up-Spectrum. Har dommeren flott bil, siste smarttelefon, dyrt armbåndsur og nypussede sko, er dommeren sannsynligvis up-Spectrum og mer logisk og firkantet i hva han lar seg overbevise av, sammenlignet med en dommer som mangler slike kjennetegn. Mangler han mange slike ting, er dommeren kanskje likefrem tydelig Down-Spectrum og har et vidt syn på beslutningsgrunnlaget.


Også ved karaktersetting er beslutningsgrunnlaget heller vidt:
"Uansett hvor mange regler man får for bedømmelsen av en tekst, er det en masse underbevisste vibrasjoner som på en eller annen måte bestemmer om noen fortjener en B og ikke en C til eksamen. Jeg tror ikke jeg kan befri meg fullstendig fra det. Det finnes tekster som er totalt sjarmløse, og hvis de da i tillegg inneholder en god del feil - at man ikke kan stave Rousseau eller Nietzsche riktig - så kan vedkommende skrive hva han eller hun vil, det hjelper ikke. Det bærer rett i grøfta."Trond Berg Eriksen til Filologen 02/13 s. 33.


Og vi trenger mer Down-Spectrum litteratur. Se Klassekampen sist fredag s. 22-23 Kultur og Medier der det tas til orde for mer fabulerende litteratur, mer fantasi og spekulasjon, mer ellevill litteratur.