Plikt til å leve?

Morgenbladet sist fredag diskuterer Moen og Grue dødshjelp. De er begge flinke til å ta retoriske poenger, noe de også anerkjenner hverandre for. For meg er det overraskende at Grue erklærer seg som ateist samtidig som han avviser aktiv dødshjelp. Mens Moen på sin side er transhumanist uten å begrunne hvorfor kremasjon er til hinder for biologisk gjenopprettelse og fremtrer dermed i praksis som ateist han også. Ateister om dødshjelp.
De de ikke svarer på, er hvor det filosofiske grunnlaget for plikten til å leve ligger, hvis ikke i en guddom. Vi trenger å diskutere det filosofiske grunnlaget for plikten til å leve (og deretter for plikten til å arbeide). For hvis det filosofiske grunnlaget mangler her, blir reglene om forbud med dødshjelp ugyldige.
Da står vi tilbake til en avtalerettslig vurdering av om enkeltmenneskets ønske om å avslutte sitt liv er gyldig, eller om det er beheftet med en ugyldighetsgrunn, f eks villfarelse om faktiske forhold, påvirkning fra andre mv eller urimelig av andre grunner (se avtaleloven § 36).