Er fri vilje mulig uten helvete? Del II

Det var da som faen, den helvetes fortapelsen blir vi ikke så lett kvitt! Her kommer del II.
Helvete er nødvendig for ikke å tømme ut "innholdet i tanken om Guds nåde". Dette skriver Harald Hegstad og Jan-Olav Henriksen i dagens utgave av avisen Vårt Land. Altså helvete er en straff som vi må prøve å ble benådet fra (eller "unnfly" som er det gamle ordet Bernt Torvild Oftestad brukte i VL og sitert her for et par uker siden), fordi vi gjennom feil bruk av vår frie vilje har pådratt oss synd. Derfor blir altså synspunktet at fri vilje ikke er mulig uten helvete, og derfor henger dette sammen med innlegget nedenfor slik at dette følgelig blir Del II.


Jeg synes ikke Hegstad og Henriksen får så tydelig fram at Guds nåde er en benådning for straff. Risikerer en ikke straff, trenger en ikke benådning. Og risikerer en ikke straff, er det ikke noe som kan avskrekke en fra synden, den uønskede handling. Vi så det tydelig for 40 år siden da bilbeltepåbudet ble innført. Påbudet var de første årene uten straffsanksjon, og dermed førte ikke loven til særlig økt bilbeltebruk. Den økningen kom først da manglende bilbeltebruk ble straffbelagt (eller rettere sagt "gebyr"-belagt, for du slapp å komme i strafferegisteret). Da først virket bilbeltepåbudet preventivt, da det kom straff til.
Det er på en slik bakgrunn helvete blir nødvendig som prevensjon/avskrekking mot synden.


Kriminologen Nils Christie brukte faktisk for 50 år siden uttrykket tømme ut, som Hegstad og Henriksen bruker nå. Christie spurte om vi ikke tømmer ut innholdet i allmennprevensjonen dersom vi gang på gang bruker betinget fengsel (slippe å sone) mot en person, som da opplever at han aldri risikerer ubetinget fengsel (altså komme bak murene).


Men de som i Vårt Land for en tid tilbake uttalte at de heller ville til helvete enn møte sitt barns morder i himmelen,  blir nok ikke beroliget av Hegstad/Henriksens lære om helvete og nåde. For selv om de ikke sier det direkte, vanlig gjengs kristen lære er at der synden er stor, er nåden enda større. Du skal ikke gå mye i kirker og bedehus i Norge før du hører dette forkynt.
"Nu er vi frie - hør og gi akt! Synden på verdens Frelser er lagt!
Gud nu forkynner nåde for synder, amen, halleluja!" (Ole Brattekaas, Langesundsfiordens Indremissionsselskap, 1895).
Hegstad/Henriksen begrunner sitt syn i skriftmaterialet, og viser til forståelsen av sine hellige skrifter. Da møter de et talende apropos i det motstående innlegget i dagens avis: Der fremheves det mot Berger Jørgensen at det blir umulig å drive muslimmisjon hvis vi ikke kan kaste muslimene i helvete. Når vi så vet at muslimene på sin side truer oss kristne med helvete, blir jo ikke dette mer enn rett og rimelig. "I must make amends", som Janis Joplin synger.
Hellige skrifter mot hellige skrifter. Vårt helvete mot andre religioners helvete (This planet must be some other planet's hell).
Da er Guds nåde godt å ty til. Vi lærte på bedehuset at hvis du blir anfektet av ord som kamelen og nåløyet og om at jeg var sulten og dere gav meg ikke mat, kledte meg ikke osv, den rike bonden, den rike mann og Lasarus, ja, da kan du bare søke tilflukt til Guds nåde i Vår Herre Jesus Kristus. ”Til det gamle ærverdige kors, til det mektige kors vil jeg fly, og på kne ved dets blodstenkte fot, søke nåde og frelse på ny” (George Bennard). Hans navn være lovet.
Dette er selve den gode nyheten, det glade budskap, sannhetens evangelium som vi forkynner, the true gospel.


Men den dårlige nyheten for mange er etter dette: På gatene av gull vil vi påtreffe mange av dagens kjente mordere, herunder de som er henrettet i Texas og har fått bøye kne for Jesus før henrettelsen, samt tidligere tiders mordere. herunder Barabbas og røveren på korset.
Men skitt au!