Er det gøy å være sjel uten biologisk masse?

Vi har tidligere konstatert at  læren om den biologiske masses oppstandelse, dom og gjenopprettelse støter på et troverdighetsproblem.


Vi har også sett at følelser forutsetter både kropp og sjel. Sjelen kan ikke føle noe uten at sjelens tilhørende biologiske masse omslutter sjelen med en slags klangbunn. Sjelen kan f eks ikke oppnå orgasme uten biologisk masse som omslutter den og som sjelen kan sette i bevegelse. Det samme går for smerte, både fysisk og psykisk, du såret armen hans, du såret følelsene hans. Begge deler forutsetter en biologisk masse. Den psykiske også? Hva med å være forlatt av Gud? Nå sniker du den helvetes helvetes-diskusjonen inn igjen, bakveien nå. Hva bryr det sjelen om den er forlatt av Gud eller ei, når sjelen har forlatt sin biologiske masse for godt?


Vi sa at både fysisk og psykisk smerte forutsetter biologisk masse. Men det er likevel betydelige forskjeller her. Som utgangspunkt må vi fastholde at verken sjelen eller smerten har noen masse, ikke mer masse enn en lysstråle fra en stjerne. Noe smerte skyldes at den biologiske masse kommer rent fysisk til skade. Da vil vi se den fysiske kroppslige skaden (eventuelt ved bruk av røntgen), men selve smerten har ingen masse. En vond magefølelse har heller ingen masse, og vi kan (i hvert fall ikke hittil) oppdage noen endring i den biologiske masse (kroppen), men det er mulig vi kan se endringer i hjernen, men disse endringene beveger i liten grad biologisk masse. Tilsvarende med en god magefølelse, en lykkefølelse, eller en orgasme. Denne kan også avleses i hjernen. Lyst, ei heller smerte har biologisk masse i seg selv. Signalene i nervebanene har antakelig ikke mer masse enn en lysstråle fra en stjerne.




Nå skal vi gå et skritt videre å spørre om sjelen kan beslutte noe. Kan sjelen velge mellom to alternativer hvis den ikke har noen biologisk masse? Er fri vilje, selvbestemmelse, tenkelig uten biologisk masse?


Kan en sjel treffe valg?
Kan en god sjel treffe gode valg?
Kan en god sjel treffe onde valg?
Kan en ond sjel treffe gode valg?
Kan en ond sjel treffe onde valg?
Finnes det gode og onde sjeler?
Sannsynligvis ikke. For menneskets gode og onde valg drives fram av menneskets biologiske masse. Menneskets biologiske masse elsker sine venner og hater sine fiender.
Og treffer sine (frie?) valg i forhold til det.
Menneskets sjel vil at menneskets biologiske masse skal leve. Og trives.
Menneskets sjel treffer derfor valg med sikte på øke/bedre menneskets biologiske masse sin velbefinnende. Sjelen reagerer på som den oppfatter som trusler mot den biologiske masse, for enhver sjel har sin egen virkelighetsoppfatning. På samme måte reagerer sjelen på det som den antar vil bedre/øke den biologiske masses velbefinnende.
Akkurat så banal er ondskapen (eller godheten, om du vil).
Hannah Arendt hadde rett.


Men hvordan kommer jeg videre her nå (mandag ettermiddag)? Får ta fram Hanne Ørstavik På terrassen i mørket og Saul Bellow Herzog. Der kan du komme på sporet av sjelen i forhold til kroppen, komme i begrep med disse tingene.