jenseits der Menschen

"es sind noch Lieder zu singen, jenseits der Menschen"


Paul Celan, 2003.


"Etter at ideen om det menneskelige døde i Auschwitz, finnes bare det traumatiserte, forvrengte ekkoet av mennesket".


Peter Svare Valeur, Filologen 2/15 s. 20.


Selv vil jeg gå litt lengre enn Celan gjør i Valeurs tolking over:
Ideen om det menneskelige har alltid vært falsk, bygget på seiglivede myter lagret i menneskesjelen gjennom tusener av års evolusjon og bekreftet av religionene og de såkalte humanistiske vitenskaper. Når vi så var kommet til det 20. århundre skulle vi endelige få bekreftet menneskets egenart sammenlignet med andre dyr. Særlig i Tyskland, som var blant de førende i tenkning, filosofi, litteratur, kultur forventet vi at dette skulle virkeliggjøres. I stedet ble myten om det menneskelig avkreftet ettertrykkelig. Ideen om det menneskelige døde ikke, for noe som aldri har eksistert, kan jo ikke dø. Det var myten som døde i Auschwitz.


Mennesket er ikke noe annet og mer enn et hvilket som helst annet pattedyr. De som har hevdet noe annet, har alltid selv vært mennesker.