Den rike mann og Lasarus

Hva ville Jesus gjort? Martine Aurdal i Dagbladet on23aug2017


Dette minner meg om da professor på Menighetsfakulteter (MF) Carl Fredrik Wisløff (av mange regnet som arvtager for tidligere MF-professor Ole Hallesby) sa at han ville søke jobb som sportsjournalist i Dagbladet. - Men du kan jo ikke noe om sport? - Man trenger vel ikke kunne noe om det man skriver om i den avisen.
Dette gjaldt et teologisk spørsmål der Dagbladet etter Wisløff's mening hadde helt feil eksegese.
Det gjelder også i beretningen om Den rike mann og Lasarus. For hvis du ser utenfor kirker og bedehus i Norge, mangler det ikke på fine biler (purpurklær har nok gått litt av moten nå). Poenget er dette: Når den rike mann har tatt i mot Jesus som sin herre og frelser, så kommer den rike mann til himmelen. Da ser det verre ut med Lasarus, for han er nok muslim og tror på Allah, eller Buddha, Tao eller er shintoist, eller tror på fedreåndene eller kanskje ateist, og ikke plasserer han vel sine kroppsdeler korrekt heller, og da bærer det jo til helvete. Så Lasarus gjelder det at vi holder unna Norge, om nødvendig med hjelp fra Donald og Jens.
Men dessverre er det forfall i Den norske kirke, mange prester og endog biskoper tror ikke det finnes noe helvete, og aksepterer også samkjønn og annet uryddig kjønnsliv. 




Kjærligheten, hjertegløden,
sterkere var her enn døden,
heller giver du enn tager,
ene derfor deg behager,
korsets død i alles sted.
(Grundtvig)


Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer (Salomo)




deine aschenes Haar, Sulamith (Celan)




Å, Nangilima! Ja, Jonatan, ja, jag ser ljuset! Jag ser ljuset (Lindgren)

... dine egne tanker kommer imellom og paralyserer

Forrige innlegg viser vel at jeg har det problemet som beskrives her:

"Lesen konnte sie nichts, weil die eigenen Gedanken sofort dazwischen kamen."


(Peter Handke: Wunschloses Unglück, 1972, 12. utg 2014, seite 72.)


Og da er neste problem:


"I was too paralyzed to write."


(Bellow l.c. s. 242.)


Så jeg får heller gå ut og klippe plenen, det har vært en del opphold nå. Jeg har en gammel håndklipper, er ikke så altfor mange kvadratmetrene.
Mitt hovedproblem er naturligvis at jeg ikke aner hvorfor jeg befinner meg på denne planeten og hva i himmelens navn jeg har å gjøre her (was habe ich hier zu suchen?). Da er vel oppgaven å sørge for minst mulig smerte for meg selv og mine medskapninger. Da er nok mest mulig passivitet det beste. I best klimabalanse var kloden 12. september 2001 da flytrafikken (og det meste annet) stod stille i USA. Hvis jeg strever og kaver og spreller, forbruker jeg for mye, og jeg forbruker allerede så mye at det trengs fire kloder hvis alle mennesker skulle gjøre som meg.
Kunne kanskje tatt meg to gin & tonic, men det skal jeg bare når jeg har nervøs mage. Og akkurat nå føler jeg meg ganske bra. Ikke smerter noe sted, og da faller problemet med smertelindring i øyeblikket bort.

Humboldts' gift og mafiaen

Æsj, nå har boken blitt liggende flere dager, for jeg tør ikke lese videre i Saul Bellow: Humboldt's gift, 1975, min utgave Penguin Modern Classics, 2007, side 253. Jeg har gjennom hele boken så langt latt meg skremme av jeg-personen (Charles Citrine) sine kontakter i Chicago's mafiamiljø. Nå har en nevrotisk mafiatype knust Citrine's Mercedes 290 SL og skal ha ham med på forretninger. Men også Citrine's venn Pierre Thaxter vil ha ham med på , og de står i parken og snakker. Så kjører denne mafia-typen sin Thunderbird opp og forlanger: "For Christ's sake, get in the car". Hva gjør Charlie nå, løper vekk? Går lydig inn i bilen? Utsetter han seg for håndgemeng og nye trusler? Og hva gjør vennen Thaxter? Og elskerinnen Polly Palomino som mafiatypen har med seg, hva gjør hun? Følg med! Men akkurat nå tør jeg ikke lese videre. Så jeg har nok altfor svake nerver til noensinne å vekke denne typen mennesker's oppmerksomhet  ...

Om å koble til grunnspørsmålene

Fra et hvert begrep kan vi trekke en linje til grunnspørsmålene, uansett hvilken sammenheng vi finner begrepet. Det er slik vi deduserer grunnspørsmålene, det er slik vi greier å forstå kompliserte sammenhenger, ved å dele opp og å trekke linjer. Finne et grunnspørsmål vi kan knytte an til.


"Jeg har sjelden møtt et menneske som på en så avslappet , naturlig og hverdagslig måte dreide enhver liten femminutters samtale inn på tilværelsens grunnspørsmål, gåten, den ukjente dimensjon. Det virket som om tilværelsens store spørsmål utgjorde hans spesielle hyggeprat."
Sven Kærup Bjørneboe i boken "Ung mann i lang frakk" (2003). Her sitert etter Arve Rød i Dagbladet ma10apr17 s. 32 om Frans Widerberg (1934-2017).


Skal leses sammen med forrige innlegg om Knut Borge (1949-2017).

faget improvisasjon

"Han var i sine beste perioder helt uten sidestykke innenfor faget improvisasjon fra ei scene"

Tom Stalsberg om Knut Conrad Borge (1949-2017) i Dagbladet ma10apr17 s. 31.


Improvisasjon er noe vi skulle bruke mye mer, enten vi befinner på ei scene eller andre steder der vi har med en gruppe mennesker å gjøre. Dette er det stikk motsatte av Powerpoint, som i stedet har en tendens til å låse tanken.


Improvisasjon handler om å tillate seg å følge assosiasjoner, trekke linjer og analogier og antiteser. Ikke noe er feil, selv om andre ikke alltid umiddelbart følger tankegangen. Og hvis noe synes å være feil, må vi se det slik som Einstein sa en gang: "Dette er helt feil, men dessverre er det ikke feilaktig nok."


Det kan være morsomt å prøve å finne ut hvorfor du tenker på "Y" og ikke f eks på "B" når du hører ordet "A". Noen tenker da på "X" når de hører ordet "A" nevnt, noen til og med på "XXX". Det er interessant å søke gå etter de løyper som hjernen beveger seg i. Hvorfor går hjernen din inn i sidegaten M i stedet for i sidegaten N.


Det er noe av dette som David Gelernter (The Tides of Mind) kaller å gå Down-Spectrum.

Bellow, Bjørneboe, Céline

"Og uten tro er jo menneskelivet bare et råmateriale for teknologisk forandring, skiftende moter, salgsteknikk, industri, politikk, finans, eksperimenter automasjon osv. osv. Hele listen over avskyelige ting som man er gla til å avslutte med døden." Saul Bellow: Herzog, s. 214 (Fontene 1983).
"Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr bare én ting: adgang til å påføre andre mennesker smerte". Jens Bjørneboe: Frihetens øyeblikk (1986), her sitert etter Dagbladet lø3des s. 64.
"Å reise, det er å lete etter slike bagatellmessige opplevelser som bare en idiot kan bli beruset og svimmel av". Lous-Ferdinand Céline, sitert i Dagbladet lø6jun15 s. 23

Fri vilje, medlidenhet, forakt

- Weiss du was das schlimmste auf der Welt ist? Das abscheuligste, widerlichste?
- Nein
- Mitleid
- Warum?
- Weil man damit ausgeliefert ist.
-----
Es ist ein Wort dafür. Es heisst Verachtung.


Fra filmen Nachtblende (L'important c'est d'aimer (1975))


Ordet skam kan også brukes. Vi bruker ordet skam der vi har brukt den frie vilje feil, også der vi slett ikke kunne valgt annerledes.

Saul Bellow, Herzog, 1961

For noen innlegg siden tror jeg jeg nevnte Saul Bellow. Her er noen smakebiter fra Herzog som han skrev rundt 1960.
utg 1983 s. 62
"Nu vet jeg godt at det ikke er noen særlig enkel sak å ordne sakene på denne planeten med en befolkning som langt overgår 2 milliarder."
--
s. 62
De Toqueville regnet med at driften henimot høyere levestandard og behageligere levesett er en av de sterkeste drifter i et demokratisk samfunn.
---
s. 63
Det ser ut til å være en sosial naturlov at de farligste typene søker de mest innflytelsesrike stillinger.
---
s. 59
Så hendte det seg efter mange millioner år at dette barnslige, men langt fra uskyldige menneske satt her med stråhatt på hodet og hjerte i brystet.
---
På. s 63 er Bellow bekymret for atomknappene i Washington og Moskva. Da han skrev det, var antakelig også Frankrike, Kina og Storbritannia allerede atommakter. Senere har vi fått Israel og Nord-Korea, og kanskje Iran. Altså 7-8 atommakter. Og vi er ikke lenger over 2, men over 7 milliarder. Og demokratiet er heller ikke i våre dager instrument for annet enn "behageligere levesett".
Vi kan ikke være radikale nok nå, vi må ha vekk
privatbilismen
pengene
plikten til å arbeide
plikten til å leve

Plikt til å leve?

Morgenbladet sist fredag diskuterer Moen og Grue dødshjelp. De er begge flinke til å ta retoriske poenger, noe de også anerkjenner hverandre for. For meg er det overraskende at Grue erklærer seg som ateist samtidig som han avviser aktiv dødshjelp. Mens Moen på sin side er transhumanist uten å begrunne hvorfor kremasjon er til hinder for biologisk gjenopprettelse og fremtrer dermed i praksis som ateist han også. Ateister om dødshjelp.
De de ikke svarer på, er hvor det filosofiske grunnlaget for plikten til å leve ligger, hvis ikke i en guddom. Vi trenger å diskutere det filosofiske grunnlaget for plikten til å leve (og deretter for plikten til å arbeide). For hvis det filosofiske grunnlaget mangler her, blir reglene om forbud med dødshjelp ugyldige.
Da står vi tilbake til en avtalerettslig vurdering av om enkeltmenneskets ønske om å avslutte sitt liv er gyldig, eller om det er beheftet med en ugyldighetsgrunn, f eks villfarelse om faktiske forhold, påvirkning fra andre mv eller urimelig av andre grunner (se avtaleloven § 36).

Er fri vilje mulig uten helvete? Del III

Føljetong i Vårt Land nå: I dag Espen Ottosen, men heller ikke han kommer til rette med spørsmålet om menneskets frie vilje, skulle gjerne hatt med jurister og økonomer her også, filosofer. Også Ottosen i likhet med dem i går henviser til hellige skrifter. Men da vil jo også muslimer, mormoner og andre komme med sine hellige skrifter. Vi trenger en filosofisk debatt, gjerne også naturvitenskap som vurderer troverdighetsfaktoren i alle tings oppstandelse og en ny jord. For som Repstads uttalelse til VL sitert tidligere, er troverdigheten et problem når denne læren omfatter opprettelse av fysiske biologiske masser.


Også i dagens VL som i gårsdagen, er den motstående artikkelen interessant. For pengepredikanten er jo i det vesentlige enig med Ottosen om helveteslæren. For pengepredikanten er pengene det viktigste, logisk nok. Og det er naturlig å spørre hvorfor de predikanter som tror på helvete, alltid også tror på pengene. Amerikanske TV-predikanter er jo hovedeksemplet. Er det en logikk i dette? Er slik at vi også fjerner grunnlaget for pengesystemet vårt hvis vi fjerner troen på et helvete.


Dominobrikker: Faller helvete, faller himmelen, faller den frie vilje, faller menneskets autonomi, faller evnen til å inngå transaksjoner, faller pengesystemet. Det å avskaffe helvete, setter altså i gang en kjedereaksjon.

Er fri vilje mulig uten helvete? Del II

Det var da som faen, den helvetes fortapelsen blir vi ikke så lett kvitt! Her kommer del II.
Helvete er nødvendig for ikke å tømme ut "innholdet i tanken om Guds nåde". Dette skriver Harald Hegstad og Jan-Olav Henriksen i dagens utgave av avisen Vårt Land. Altså helvete er en straff som vi må prøve å ble benådet fra (eller "unnfly" som er det gamle ordet Bernt Torvild Oftestad brukte i VL og sitert her for et par uker siden), fordi vi gjennom feil bruk av vår frie vilje har pådratt oss synd. Derfor blir altså synspunktet at fri vilje ikke er mulig uten helvete, og derfor henger dette sammen med innlegget nedenfor slik at dette følgelig blir Del II.


Jeg synes ikke Hegstad og Henriksen får så tydelig fram at Guds nåde er en benådning for straff. Risikerer en ikke straff, trenger en ikke benådning. Og risikerer en ikke straff, er det ikke noe som kan avskrekke en fra synden, den uønskede handling. Vi så det tydelig for 40 år siden da bilbeltepåbudet ble innført. Påbudet var de første årene uten straffsanksjon, og dermed førte ikke loven til særlig økt bilbeltebruk. Den økningen kom først da manglende bilbeltebruk ble straffbelagt (eller rettere sagt "gebyr"-belagt, for du slapp å komme i strafferegisteret). Da først virket bilbeltepåbudet preventivt, da det kom straff til.
Det er på en slik bakgrunn helvete blir nødvendig som prevensjon/avskrekking mot synden.


Kriminologen Nils Christie brukte faktisk for 50 år siden uttrykket tømme ut, som Hegstad og Henriksen bruker nå. Christie spurte om vi ikke tømmer ut innholdet i allmennprevensjonen dersom vi gang på gang bruker betinget fengsel (slippe å sone) mot en person, som da opplever at han aldri risikerer ubetinget fengsel (altså komme bak murene).


Men de som i Vårt Land for en tid tilbake uttalte at de heller ville til helvete enn møte sitt barns morder i himmelen,  blir nok ikke beroliget av Hegstad/Henriksens lære om helvete og nåde. For selv om de ikke sier det direkte, vanlig gjengs kristen lære er at der synden er stor, er nåden enda større. Du skal ikke gå mye i kirker og bedehus i Norge før du hører dette forkynt.
"Nu er vi frie - hør og gi akt! Synden på verdens Frelser er lagt!
Gud nu forkynner nåde for synder, amen, halleluja!" (Ole Brattekaas, Langesundsfiordens Indremissionsselskap, 1895).
Hegstad/Henriksen begrunner sitt syn i skriftmaterialet, og viser til forståelsen av sine hellige skrifter. Da møter de et talende apropos i det motstående innlegget i dagens avis: Der fremheves det mot Berger Jørgensen at det blir umulig å drive muslimmisjon hvis vi ikke kan kaste muslimene i helvete. Når vi så vet at muslimene på sin side truer oss kristne med helvete, blir jo ikke dette mer enn rett og rimelig. "I must make amends", som Janis Joplin synger.
Hellige skrifter mot hellige skrifter. Vårt helvete mot andre religioners helvete (This planet must be some other planet's hell).
Da er Guds nåde godt å ty til. Vi lærte på bedehuset at hvis du blir anfektet av ord som kamelen og nåløyet og om at jeg var sulten og dere gav meg ikke mat, kledte meg ikke osv, den rike bonden, den rike mann og Lasarus, ja, da kan du bare søke tilflukt til Guds nåde i Vår Herre Jesus Kristus. ”Til det gamle ærverdige kors, til det mektige kors vil jeg fly, og på kne ved dets blodstenkte fot, søke nåde og frelse på ny” (George Bennard). Hans navn være lovet.
Dette er selve den gode nyheten, det glade budskap, sannhetens evangelium som vi forkynner, the true gospel.


Men den dårlige nyheten for mange er etter dette: På gatene av gull vil vi påtreffe mange av dagens kjente mordere, herunder de som er henrettet i Texas og har fått bøye kne for Jesus før henrettelsen, samt tidligere tiders mordere. herunder Barabbas og røveren på korset.
Men skitt au!

komme frem til et nytt synspunkt - down-spectrum

Tilbake til tidligere nevnte Saul Bellow, Herzog 1983-utgaven s.48:
"Ditt store feilgrep var å begrave deg langt ute på landet for å bli ferdig med den planen din - ditt studium av hva det nå enn var for noe. Du ble da vel aldri ferdig med det, så vidt jeg vet?"


- "hans håp var at han skulle komme frem til et nytt synspunkt på det moderne menneskes stilling, han ville vise hvordan en ny menneskeverdig tilværelse var mulig ved en omvurdering av individets plass i universet."


Vi må selvfølgelig her ta høyde for Bellow's evne til karikering. Likevel fremstår dette som et typisk Down-Spectrum prosjekt, og slike prosjekter er det ikke like lett å bli professor på som up-Spectrum analysering. Sistnevnte har imidlertid en tendens til å bli temmelig forutsigelig, lojal som den som regel er til en eller flere rådende paradigmer.


Hvilken teolog eller jurist har for alvor anfektet menneskets frie vilje og ansvar?
Hvilken økonom har drøftet et samfunn uten penger, altså ikke bare uten kontanter, men uten penger i det hele?


Det vi mer enn noe trenger nå, er Down-Spectrum forskning.


Hvordan tar vi avgjørelser? Når vi har en følelse, slik som vi var inne på at Churchill hadde den gangen under boerkrigen, av hva som er riktig å gjøre, hjelper det ikke alltid med logisk pro&contra senere. For da har underbevisstheten tatt et standpunkt allerede som kan være vanskelig for bevisste prosesser å snu. Altså; har du truffet en avgjørelse Down-Spectrum, er ikke lett å endre den up-Spectrum. Dette kan det godt tenkes gjelder i rettsvesenet også. Derfor gjelder det for partene og deres advokater gjennom opptreden, bevisoversikten og innledningsforedraget å skape et godt førsteinntrykk, for så snart tingrettsdommeren gjennom ubevisste prosesser har fått en følelse (sml. Churchill) av hva som er riktig resultat, kan løpet lett være kjørt allerede. Det er sagt om 100 meter løp på friidrettsbanen, at når startskuddet har gått, er løpet avgjort, kanskje endog før skuddet går. Da kan det være av interesse å vite om dommeren selv er Down- eller up-Spectrum. Har dommeren flott bil, siste smarttelefon, dyrt armbåndsur og nypussede sko, er dommeren sannsynligvis up-Spectrum og mer logisk og firkantet i hva han lar seg overbevise av, sammenlignet med en dommer som mangler slike kjennetegn. Mangler han mange slike ting, er dommeren kanskje likefrem tydelig Down-Spectrum og har et vidt syn på beslutningsgrunnlaget.


Også ved karaktersetting er beslutningsgrunnlaget heller vidt:
"Uansett hvor mange regler man får for bedømmelsen av en tekst, er det en masse underbevisste vibrasjoner som på en eller annen måte bestemmer om noen fortjener en B og ikke en C til eksamen. Jeg tror ikke jeg kan befri meg fullstendig fra det. Det finnes tekster som er totalt sjarmløse, og hvis de da i tillegg inneholder en god del feil - at man ikke kan stave Rousseau eller Nietzsche riktig - så kan vedkommende skrive hva han eller hun vil, det hjelper ikke. Det bærer rett i grøfta."Trond Berg Eriksen til Filologen 02/13 s. 33.


Og vi trenger mer Down-Spectrum litteratur. Se Klassekampen sist fredag s. 22-23 Kultur og Medier der det tas til orde for mer fabulerende litteratur, mer fantasi og spekulasjon, mer ellevill litteratur.