... dine egne tanker kommer imellom og paralyserer

Forrige innlegg viser vel at jeg har det problemet som beskrives her:

"Lesen konnte sie nichts, weil die eigenen Gedanken sofort dazwischen kamen."


(Peter Handke: Wunschloses Unglück, 1972, 12. utg 2014, seite 72.)


Og da er neste problem:


"I was too paralyzed to write."


(Bellow l.c. s. 242.)


Så jeg får heller gå ut og klippe plenen, det har vært en del opphold nå. Jeg har en gammel håndklipper, er ikke så altfor mange kvadratmetrene.
Mitt hovedproblem er naturligvis at jeg ikke aner hvorfor jeg befinner meg på denne planeten og hva i himmelens navn jeg har å gjøre her (was habe ich hier zu suchen?). Da er vel oppgaven å sørge for minst mulig smerte for meg selv og mine medskapninger. Da er nok mest mulig passivitet det beste. I best klimabalanse var kloden 12. september 2001 da flytrafikken (og det meste annet) stod stille i USA. Hvis jeg strever og kaver og spreller, forbruker jeg for mye, og jeg forbruker allerede så mye at det trengs fire kloder hvis alle mennesker skulle gjøre som meg.
Kunne kanskje tatt meg to gin & tonic, men det skal jeg bare når jeg har nervøs mage. Og akkurat nå føler jeg meg ganske bra. Ikke smerter noe sted, og da faller problemet med smertelindring i øyeblikket bort.