Så blir de da stående disse tre. Eller?

Så blir de stående disse tre: Buken, mammon og tissen. Men størst blant dem er tissen.
Riktignok har sistnevnte fått en litt forskjønnende betegnelser, slik det også var vanlig i ridderlige dikt og sanger fra eldre tider.
Hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting.
Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.


Erich Mielke ville nok hatt merknader: Han ville vært enig i at buken, mammon og tissen er store og mektige aktører når det gjelder å styre menneskelig atferd.
Men Eich Mielke fremhevet i et intervju rundt 1990 en annen aktør som enda sterkere, nemlig angsten. Det er helt utrolig hvordan angsten kan styre atferd, og utrolig og fantastisk hvor lite som faktisk skal til.
Det hadde vært  valg i 1989 og valgdeltakelsen var 99 % og oppslutningen om partiet var like stor. Hovedæren for dette flotte resultatet hadde Mielke og hans folk. For de hadde kartlagt befolkningen meget grundig, og oppsøkte i ukene før valget tusenvis av mennesker som det var grunn til å frykte ville utebli fra valglokalet eller inne i lokalet gå inn i avlukket med intensjon om å stemme blankt eller feil (du skulle bare gå rett til funksjonæren, få stemmeseddelen, brette den sammen og legge i urnen).
Det var i de aller fleste tilfeller nok at Mielke's folk tok en aldri så liten prat med de aktuelle menneskene, så skjønte de med en gang hva de hadde å gjøre og gjorde det. Ganz herrlich, sa Herr Genosse Minister Erich Mielke, da han påpekte at det normalt bare trengtes en bitteliten mengde angst for å påvirke folks handlinger.
Men så ville Mielke ha spurt meg: Hvordan gikk det med Stortingsvalget 2017 i ditt land: Der vant buken med over 90 % av stemmene. Det er jo ikke så verst det heller, eller hva, Eberhard?
Så å avholde valg er alltid et valg mellom to onder: Hva skal styre stemmegivningen?
Angsten?
Buken?