"Det var Arve, han var ti år eldre enn meg og hadde nådd et slikt dyp i sin innsikt om verden at han lo av alt. Han befant seg et helt annet sted enn alle andre jeg inntil da hadde møtt. Han var suveren, på et vis, selvstendig i ordets egentlige betydning. Han var også demonisk, eller spilte en demonisk rolle overfor meg, altså var den som frister. Hva var det han fristet meg med? Det var frihet. Hva var frihet? Frihet var å overskride."
Karl Ove Knausgård: Min kamp. 6. S. 237-8. Knausgård er selv inne på lignende tanker i et tidligere bind, om oppveksten i Tveit, der han tidlig i tenårene beskriver noe lignende overfor sin mor. Men selv har Knausgård et altfor stort ønske om å leve stort og bli til noe, til å tillate seg selv en slik frihet i praksis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar