Friedrich Heinrich Jacobi, 1743-1819, tysk filosof, mener at vi i en troslignende intuisjon (dette må vel da dreie seg om underbevissthet, iallfall kraftig down spectrum) kan ha umiddelbar og sikker erkjennelse av visse "absolutte" eller transcendentale sannheter, f.eks. om guds eksistens og sjelens udødelighet.
I sin sannhetssøken kan Jacobi sammenlignes med en vi har nevnt før på denne bloggen:
Georges Bataille (1897-1962), fransk forfatter, gjorde stadige forsøk på å nå fram til en absolutt sannhet og var derfor i perioder tilsluttet Den katolske kirke, Den surrealistiske bevegelse og Kommunistpartiet. Hvor endte Bataille sin søken etter den absolutte sannhet: Hans "eneste faste holdepunkter var blitt erotisme og dødsbevissthet" (Store norske leksikon).
Hvor Jacobi endte sin søken vet vi vel ikke helt, om han faktisk endte den med guds eksistens og sjelens udødelighet.
lørdag 27. januar 2018
tirsdag 23. januar 2018
Ja, det er et poeng å skifte til lettbrus.
Skriver fire forskere i Dagbladet fredag 19jan2018 i en polemikk mot "Lege Erik Hexeberg (som) er skeptisk til å bytte ut sukkerholdig brus med sukkerfrie alternativer".
Problemet er at vi ikke vet hva disse nye stoffene gjør med kroppen. Dette problemet overser disse fire forskerne, som bare slår fast det alle vet at de nye søtningsstoffene ikke gir like mange kalorier som det sukker gir. De virkningene kunstige søtningsmidler har på kroppen vår, skal vi holdes i uvitenhet om.
Det blir som å si:
Ja, det er et poeng å skifte til el-bil. Det er riktig at el-bilen i seg selv slipper ut mindre enn andre biler. Men vi må også få på bordet hvilke stoffer el-biler inneholder, hvordan de stoffene utvinnes og produseres, og ikke minst hvor mye energi elbilen trenger og hvor den energien kommer fra. Så har vi svevestøv og plass i storbyene, og om det er bærekraftig med hver person sin elbil, på en klode med over 7 milliarder mennesker.
Problemet er at vi ikke vet hva disse nye stoffene gjør med kroppen. Dette problemet overser disse fire forskerne, som bare slår fast det alle vet at de nye søtningsstoffene ikke gir like mange kalorier som det sukker gir. De virkningene kunstige søtningsmidler har på kroppen vår, skal vi holdes i uvitenhet om.
Det blir som å si:
Ja, det er et poeng å skifte til el-bil. Det er riktig at el-bilen i seg selv slipper ut mindre enn andre biler. Men vi må også få på bordet hvilke stoffer el-biler inneholder, hvordan de stoffene utvinnes og produseres, og ikke minst hvor mye energi elbilen trenger og hvor den energien kommer fra. Så har vi svevestøv og plass i storbyene, og om det er bærekraftig med hver person sin elbil, på en klode med over 7 milliarder mennesker.
fredag 19. januar 2018
Usikker eller overstrømmende
"Hvor en hvit mann ville vært usikker, er han overstrømmende, en kongelig populist. Han er tross sjef for denne veldige (synkende) institusjonen, og han opptrer deretter. Han er en stor politiker, en praktfull kunstner."
Saul Bellow: Desember, s. 151 om overlege Fulcher, Chicago.
Saul Bellow: Desember, s. 151 om overlege Fulcher, Chicago.
fredag 29. desember 2017
Pinneberg station
Pinneberg station så jeg i den tyske fjernsynsfilmen Stille Nächte (2014) her tidligere i julen:
http://www.imdb.com/title/tt4133090/?ref_=nm_flmg_act_19
der Katharina Thalbach (best kjent fra Blechtrommel, samt for en historiedokumentar om das Land Preussen, den es nicht meht gibt) spiller Clara.
Hanns Zischler (som også spilte i Derrick-episoden Die Nächte der Kaplan 1997) spiller Paul.
Slik kommer du deg til Pinneberg:
http://www.imdb.com/title/tt4133090/?ref_=nm_flmg_act_19
der Katharina Thalbach (best kjent fra Blechtrommel, samt for en historiedokumentar om das Land Preussen, den es nicht meht gibt) spiller Clara.
Hanns Zischler (som også spilte i Derrick-episoden Die Nächte der Kaplan 1997) spiller Paul.
Slik kommer du deg til Pinneberg:
| Oslo S | ab 07:01 | IC 105 R 105 | Intercity Richtung: Göteborg Central Teilstrecke nur 2.Kl. (Oslo S --> Halden), Teilstrecke nur 2.Kl. (Kornsjö(Gr) --> Ed Station), Teilstrecke nur 2.Kl. (Ed Station --> Göteborg Central), Bitte reservieren (Oslo S --> Halden), Buffetautomat (Oslo S --> Halden) Verkehrt als IC 105 bis Halden, danach als R 105 | |
| Göteborg Central | an 10:40 | |||
| Umsteigezeit anpassen | ||||
| Göteborg Central | ab 10:55 | R 1063 | Regionalzug Richtung: Helsingør St. Oeresundzug (Malmö Central --> Koebenhavn H) | |
| Koebenhavn H | an 14:28 | 1 | ||
| Umsteigezeit anpassen | ||||
| Koebenhavn H | ab 14:52 | 6 | LYN 57 | LYNTOG Richtung: Struer St. og Aalborg St. Fahrradmitnahme begrenzt möglich , Bitte reservieren |
| Fredericia st | an 16:38 | 4 | ||
| Umsteigezeit anpassen | ||||
| Fredericia st | ab 16:46 | 7 | IC 5752 | Intercity Richtung: Flensburg Fahrradmitnahme begrenzt möglich , Bitte reservieren |
| Flensburg | an 18:07 | 1 | ||
| Umsteigezeit anpassen | ||||
| Flensburg | ab 18:15 | 2 | RE 21083 | Regional-Express Richtung: Hamburg Hbf Fahrradmitnahme begrenzt möglich , Fahrzeuggebundene Einstiegshilfe vorhanden , Barrierefreier Zustieg an geeigneten Stationen möglich , Info www.bahn.de/sh-barrierefrei |
| Pinneberg | an 19:57 | 5 | ||
Aksjefondskurven og ekstremværkurven
Historisk har det vært mer lønnsomt å spare i aksjefond enn å ha pengene i banken. Langsiktig stiger verden av aksjefond. Kurven går oppover.
Men også kurven for ekstremvær går oppover.
Hva skjer når den stigende kurven for aksjefond treffer den stigende kurven for ekstremvær.
Hadde jeg hatt penger, ville jeg hatt dem i banken.
Selv prøver jeg å betale ned på lån heller, det er visst alle enige om at lønner seg.
Men jeg har Saul Bellow i bakhodet:
- "Og det finnes onder, som enkelte har påpekt, som har evnen til å overleve, selv om de blir navngitt, og holde det gående i all evighet - penger, for eksempel, eller krig. De som er mest bestemt på å blottlegge dem, kan ikke få taket på dem"
(Desember s. 126)
Og tak på dem, fikk ikke Bellow heller. I stedet leser vi om dem som tok grep (dvs flyttet pengene fra banken til aksjefond) for ikke å ende som minstepensjonist på sparebluss.
Men nå er det ikke lenger bare en mulighet, men faktisk det mest sannsynlige at utviklingen framover leder til at vi alle skal være veldig glad hvis vi ikke får det enda trangere enn en minstepensjonist på sparebluss. Klimaendringer og ekstremvær vil sørge for det. Men er det ikke noe rettferdig i dette også, da? Hvorfor skal vi i Norge leve på mer enn en klode. Må ikke hele kloden jobbe solidarisk for å greie seg på en klode. Men det betinger at vi ikke bruker penger eller krig som virkemidler. Her hadde Saul Bellow helt rett.
Men også kurven for ekstremvær går oppover.
Hva skjer når den stigende kurven for aksjefond treffer den stigende kurven for ekstremvær.
Hadde jeg hatt penger, ville jeg hatt dem i banken.
Selv prøver jeg å betale ned på lån heller, det er visst alle enige om at lønner seg.
Men jeg har Saul Bellow i bakhodet:
- "Og det finnes onder, som enkelte har påpekt, som har evnen til å overleve, selv om de blir navngitt, og holde det gående i all evighet - penger, for eksempel, eller krig. De som er mest bestemt på å blottlegge dem, kan ikke få taket på dem"
(Desember s. 126)
Og tak på dem, fikk ikke Bellow heller. I stedet leser vi om dem som tok grep (dvs flyttet pengene fra banken til aksjefond) for ikke å ende som minstepensjonist på sparebluss.
Men nå er det ikke lenger bare en mulighet, men faktisk det mest sannsynlige at utviklingen framover leder til at vi alle skal være veldig glad hvis vi ikke får det enda trangere enn en minstepensjonist på sparebluss. Klimaendringer og ekstremvær vil sørge for det. Men er det ikke noe rettferdig i dette også, da? Hvorfor skal vi i Norge leve på mer enn en klode. Må ikke hele kloden jobbe solidarisk for å greie seg på en klode. Men det betinger at vi ikke bruker penger eller krig som virkemidler. Her hadde Saul Bellow helt rett.
mandag 25. desember 2017
Evolusjonen og menneskets forplantning
Mobbing er menneskelig
er overskriften i Dagbladet lø16des17 s 69 Analyse av Vibeke Ottesen, PhD, evolusjonspsykolog, CEES, UiO. De som av ulike årsaker (ofte fordi de er altfor annerledes) ikke bør få lov til å forplante seg, bør hindres i dette, noe som er en oppgave for mobbere, en oppgave gitt dem av evolusjonen selv.
Dette er et ledd i den gamle diskusjonen om hvorvidt noen skapninger ikke bør få avkom, og hvilke individer det gjelder for og hvorfor. Peter Nadás sin skildring av rasehygienikermiljøene i boken Parallellhistorier ligger her nær, og denne ikke helt sympatisk fremstilte Otmar Freiherr von Verschuer (1896-1969), biolog og genetiker. Baronesse Karla von Thum zu Wolkenstein havner mellom to stoler i romanen til Nadás.
For noen uker siden hadde Dagbladet en konstruktiv evolusjonspsykologisk analyse av hvorfor kvinner reagerer mot lettvint flørt og seksuell trakassering fra menn.
Det jeg lurer på er hvorfor evolusjonen krever av oss at vi skal ha klærne på, og at det er uverdig å opptre slik at visse kroppsdeler, spesielt tissen, er synlig. Hvorfor forlanger evolusjonen dette av oss? Hvorfor krever evolusjonen av oss at vi skal utøve vårt forplantningsliv bak lukkede dører?
Hvorfor ser så mange på såkalt pornografi og hvorfor vil så få innrømme det? Har evolusjonen skapt både behovet og skamfølelsen? Begge deler?
http://www.imdb.com/title/tt0315480/
Adriana Sage
Dale Dabone
Leah de Mae (Andrea Absolonova 1976-2004)
Steven St.Croix
Mark Davis
Krystal Summers
er overskriften i Dagbladet lø16des17 s 69 Analyse av Vibeke Ottesen, PhD, evolusjonspsykolog, CEES, UiO. De som av ulike årsaker (ofte fordi de er altfor annerledes) ikke bør få lov til å forplante seg, bør hindres i dette, noe som er en oppgave for mobbere, en oppgave gitt dem av evolusjonen selv.
Dette er et ledd i den gamle diskusjonen om hvorvidt noen skapninger ikke bør få avkom, og hvilke individer det gjelder for og hvorfor. Peter Nadás sin skildring av rasehygienikermiljøene i boken Parallellhistorier ligger her nær, og denne ikke helt sympatisk fremstilte Otmar Freiherr von Verschuer (1896-1969), biolog og genetiker. Baronesse Karla von Thum zu Wolkenstein havner mellom to stoler i romanen til Nadás.
For noen uker siden hadde Dagbladet en konstruktiv evolusjonspsykologisk analyse av hvorfor kvinner reagerer mot lettvint flørt og seksuell trakassering fra menn.
Det jeg lurer på er hvorfor evolusjonen krever av oss at vi skal ha klærne på, og at det er uverdig å opptre slik at visse kroppsdeler, spesielt tissen, er synlig. Hvorfor forlanger evolusjonen dette av oss? Hvorfor krever evolusjonen av oss at vi skal utøve vårt forplantningsliv bak lukkede dører?
Hvorfor ser så mange på såkalt pornografi og hvorfor vil så få innrømme det? Har evolusjonen skapt både behovet og skamfølelsen? Begge deler?
http://www.imdb.com/title/tt0315480/
Adriana Sage
Dale Dabone
Leah de Mae (Andrea Absolonova 1976-2004)
Steven St.Croix
Mark Davis
Krystal Summers
Nytt økonomisk system
At kommunismen har tapt, synes å være den rådende oppfatning.
Og den seirende markedsøkonomien (Markt Wirtschaft, Herbert Wehner mot Helmut Scmidt i SPD på 1970-tallet) har ikke hindret oss i å bli 7 milliarder, slik jeg selv håpte den gangen vi var halvparten så mange mennesker på kloden. Den gangen kunne jeg skrevet det samme som Aksel Braanen Sterri skriver i Dagbladet lø23des17 s. 52. Nå tror jeg vi trenger at markedsøkonomien går samme veien som kommunismen, altså til historiens skraphaug.
Det krever at helt nye økonomer tenker helt nytt. Til Braanen Sterri og den NTNU-studenten han viser til, som vil gi henholdsvis 10 prosent og 50 prosent av det de tjener for å å bedre kårene for dem på kloden som trenger det mest. Dette kunne jeg også sluttet meg til den gangen vi var 3-4 milliarder, men slik det er nå (1 million i Vietnam må, for å ta bare en ting, akkurat nå evakueres pga tyfon, i en allerede sårbar nasjonal økonomi) tror jeg det er bedre at de heller tjener henholdsvis 10 prosent og 50 prosent mindre. Altså både tjen mindre og forbruk mindre. For poenget er nå at ingen kan tillate seg å bruke mer enn en klode, vi i Norge bruker vi tilsvarende minst 5 kloder).
I så måte er følgende opplysninger i denne Helgekommentaren talende:
"Hvis du tjener mer enn 320 000 kroner i året, er du blant verdens én prosent rikeste målt i kjøpkraft. Tjener du over 800 000 kroner i året er du blant den rikeste promillen i verden!" (uthev. i orig.)
En prosent av sju milliarder er 70 millioner, mens en promille er 7 millioner mennesker. Kloden kan kanskje tåle at 7 millioner driver jetset-liv, men neppe at 70 millioner gjør. Så spørsmålet er ikke om vi kan gi nok almisser, men at vi kan nøye oss med å bruke tilsvarende kun en klode. Derfor forslag om å dra ned både inntekter og forbruk.
Og den seirende markedsøkonomien (Markt Wirtschaft, Herbert Wehner mot Helmut Scmidt i SPD på 1970-tallet) har ikke hindret oss i å bli 7 milliarder, slik jeg selv håpte den gangen vi var halvparten så mange mennesker på kloden. Den gangen kunne jeg skrevet det samme som Aksel Braanen Sterri skriver i Dagbladet lø23des17 s. 52. Nå tror jeg vi trenger at markedsøkonomien går samme veien som kommunismen, altså til historiens skraphaug.
Det krever at helt nye økonomer tenker helt nytt. Til Braanen Sterri og den NTNU-studenten han viser til, som vil gi henholdsvis 10 prosent og 50 prosent av det de tjener for å å bedre kårene for dem på kloden som trenger det mest. Dette kunne jeg også sluttet meg til den gangen vi var 3-4 milliarder, men slik det er nå (1 million i Vietnam må, for å ta bare en ting, akkurat nå evakueres pga tyfon, i en allerede sårbar nasjonal økonomi) tror jeg det er bedre at de heller tjener henholdsvis 10 prosent og 50 prosent mindre. Altså både tjen mindre og forbruk mindre. For poenget er nå at ingen kan tillate seg å bruke mer enn en klode, vi i Norge bruker vi tilsvarende minst 5 kloder).
I så måte er følgende opplysninger i denne Helgekommentaren talende:
"Hvis du tjener mer enn 320 000 kroner i året, er du blant verdens én prosent rikeste målt i kjøpkraft. Tjener du over 800 000 kroner i året er du blant den rikeste promillen i verden!" (uthev. i orig.)
En prosent av sju milliarder er 70 millioner, mens en promille er 7 millioner mennesker. Kloden kan kanskje tåle at 7 millioner driver jetset-liv, men neppe at 70 millioner gjør. Så spørsmålet er ikke om vi kan gi nok almisser, men at vi kan nøye oss med å bruke tilsvarende kun en klode. Derfor forslag om å dra ned både inntekter og forbruk.
søndag 24. desember 2017
Profumo-sak?
Når det gjaldt Profumo på 1960-tallet og Willy Brandt på 1970-tallet var det en stor frykt for at lederens seksuelle fragwürdigkeit skulle åpne for at noen skulle utnytte dette til sin fordel.
Når en nestleder i et parti i Norge før jul 2017 og en president i USA på 1900-tallet blir utsatt for mediepress for seksuelle forhold, synes det å være potensialet for trakassering av kvinner som er det sentrale. Nå er det ikke lenger noen frykt for at noen skal utnytte lederens seksuelle behov til sin og sin gruppes fordel. Selv om disse neppe ville være så interessert i å stå fram.
Mens de kvinnene som Profumo og Brandt utnyttet, ikke fikk noen støtte, sympati og beskyttelse.
Altså fra en frykt for at utenforstående skal utnytte vedkommende leders svakhet til egen fordel og over til i våre dager en frykt for at lederen utnytter utenforstående.
En klar vridning i løpet av de siste femti år. Er vi ikke lenger beskymret for at ledere med sterkt sex-behov skal bli utnyttet til skade for viktige samfunnsinteresser?
Når en nestleder i et parti i Norge før jul 2017 og en president i USA på 1900-tallet blir utsatt for mediepress for seksuelle forhold, synes det å være potensialet for trakassering av kvinner som er det sentrale. Nå er det ikke lenger noen frykt for at noen skal utnytte lederens seksuelle behov til sin og sin gruppes fordel. Selv om disse neppe ville være så interessert i å stå fram.
Mens de kvinnene som Profumo og Brandt utnyttet, ikke fikk noen støtte, sympati og beskyttelse.
Altså fra en frykt for at utenforstående skal utnytte vedkommende leders svakhet til egen fordel og over til i våre dager en frykt for at lederen utnytter utenforstående.
En klar vridning i løpet av de siste femti år. Er vi ikke lenger beskymret for at ledere med sterkt sex-behov skal bli utnyttet til skade for viktige samfunnsinteresser?
onsdag 20. desember 2017
Mennesket har ikke noe ansvar for sine handlinger
Mennesket er ikke noe annerledes enn et hvilketsomhelst annet dyr. Men vi må hindre dyr i å gjøre skade. Vi bruker innhegninger, pisk og gulrot for å hindre at dyr gjør skade, og gjetere: Særlig før i tiden var gjetere vanlige for å overvåke, følge med og gripe inn for å hindre at dyr volder skade og smerte.
Vi må selvsagt hindre at dyr som okser, griser, værer gjør skade mens de beiter eller mens de skal parre seg. Slik er det med mennesket også. Vi må ikke lage konstruksjoner om fri vilje, autonomi og om at du har alltid et valg og både bør og kan handle annerledes. Gå rett på skadene og hindre dem, og kompenser dem, rent objektiv. Gjerder og/eller gjetere, pisk, gulrot, uavhengig av om noen kan noe for dette eller hint. Poenget er at vi må hindre at noen påfører andre lidelse. Den som skader må bøte, enten denne skadegjørende skapningen har utvist skyld eller ikke.
Det subjektive kan ikke gi grunnlag for ansvar, og er heller ikke unndratt vitenskapelige krav. Men det subjektive er viktig for forståelsen og bedømmelser av alle slag (underbevisste prosesser), og hindrer at datamaskiner kan erstatte oss. Vi er ikke herre for det subjektive, dermed kan det ikke begrunne ansvar av noe slag.
Ansvar kan kun begrunnes objektivt ved at noen er tilføyd skade eller lidelse. Den som har bevirket dette, må ta konsekvensene.
Noen vil nok da si at i dermed er nærmere vikingtidas rett enn romerretten.
Vi må selvsagt hindre at dyr som okser, griser, værer gjør skade mens de beiter eller mens de skal parre seg. Slik er det med mennesket også. Vi må ikke lage konstruksjoner om fri vilje, autonomi og om at du har alltid et valg og både bør og kan handle annerledes. Gå rett på skadene og hindre dem, og kompenser dem, rent objektiv. Gjerder og/eller gjetere, pisk, gulrot, uavhengig av om noen kan noe for dette eller hint. Poenget er at vi må hindre at noen påfører andre lidelse. Den som skader må bøte, enten denne skadegjørende skapningen har utvist skyld eller ikke.
Det subjektive kan ikke gi grunnlag for ansvar, og er heller ikke unndratt vitenskapelige krav. Men det subjektive er viktig for forståelsen og bedømmelser av alle slag (underbevisste prosesser), og hindrer at datamaskiner kan erstatte oss. Vi er ikke herre for det subjektive, dermed kan det ikke begrunne ansvar av noe slag.
Ansvar kan kun begrunnes objektivt ved at noen er tilføyd skade eller lidelse. Den som har bevirket dette, må ta konsekvensene.
Noen vil nok da si at i dermed er nærmere vikingtidas rett enn romerretten.
Karl Radek
var med Lenin i toget gjennom Tyskland i 1917. En kjent dobbeltfilm ble sendt om igjen på TV nå i forbindelse med 100 årsjubileet.
Radek ble som så mange utrensket i 1930-årene og ble drept i fengselet etter ordre fra Laurenti Berija, som igjen ble skutt av Pavel Fjodorovitsj Batitskij etter Stalins død.
Og på 1950-årene ble vel Ana Pauker utrensket i Romania. Not to be confused with Ananova og the beautiful Ana Nova.
Alt dette diskrediterte 1900-tallets viktigste forsøk på å hindre markedsøkonomiens monopol (Marktwirtschaft).
Radek ble som så mange utrensket i 1930-årene og ble drept i fengselet etter ordre fra Laurenti Berija, som igjen ble skutt av Pavel Fjodorovitsj Batitskij etter Stalins død.
Og på 1950-årene ble vel Ana Pauker utrensket i Romania. Not to be confused with Ananova og the beautiful Ana Nova.
Alt dette diskrediterte 1900-tallets viktigste forsøk på å hindre markedsøkonomiens monopol (Marktwirtschaft).
tirsdag 5. desember 2017
mandag 4. desember 2017
Tissen krever sin pris. Erotisme. Dødsbevissthet
Georges Bataille (1897-1962), fransk forfatter gjorde stadige forsøk på å nå fram til en absolutt sannhet og var derfor i perioder tilsluttet Den katolske kirke, Den surrealistiske bevegelse og Kommunistpartiet.
En 81-årig norsk kunstner født i Østerrike opplyser at han fortsatt betaler en stor pris for at han viste tissen tilbake i 1968 (dette må jo være midt i kjernen av det å være en sekstiåtter, det å vise tissen altså). Men uttalelsen (gitt til Dagbladet lø2des17 s. 53-54) illustrerer jo det jeg tidligere flere steder her har hevdet: Tissen er det abslutt siste du skal vise. Derfor nytter det ikke at bare en kjendis, kunster mv viser tissen, flere må gå sammen. Nevnte begivenhet fra 1968 beskrives i nevnte avis slik: - "Og denne greia på Høvikodden betaler jeg en stor pris for." "Denne greia" var et stunt på Henie Onstad Kunstsenter i 1968, sammen med kunstneren Per Kleiva. Kleiva begynte å bjeffe som en hund. Selv blottet [den nå 81-årige, da 32-årige kunstner] seg og tisset i et askebeger. Det skapte ramaskrik. - "Det er vanskelig å snakke om. Fra den dagen ble jeg uglesett."
Tilbake til Georges Bataille nevnt øverst her: Hvor endte han sin søken etter den absolutte sannhet: Hans "eneste faste holdepunkter var blitt erotisme og dødsbevissthet" (Store norske leksikon)
En 81-årig norsk kunstner født i Østerrike opplyser at han fortsatt betaler en stor pris for at han viste tissen tilbake i 1968 (dette må jo være midt i kjernen av det å være en sekstiåtter, det å vise tissen altså). Men uttalelsen (gitt til Dagbladet lø2des17 s. 53-54) illustrerer jo det jeg tidligere flere steder her har hevdet: Tissen er det abslutt siste du skal vise. Derfor nytter det ikke at bare en kjendis, kunster mv viser tissen, flere må gå sammen. Nevnte begivenhet fra 1968 beskrives i nevnte avis slik: - "Og denne greia på Høvikodden betaler jeg en stor pris for." "Denne greia" var et stunt på Henie Onstad Kunstsenter i 1968, sammen med kunstneren Per Kleiva. Kleiva begynte å bjeffe som en hund. Selv blottet [den nå 81-årige, da 32-årige kunstner] seg og tisset i et askebeger. Det skapte ramaskrik. - "Det er vanskelig å snakke om. Fra den dagen ble jeg uglesett."
Tilbake til Georges Bataille nevnt øverst her: Hvor endte han sin søken etter den absolutte sannhet: Hans "eneste faste holdepunkter var blitt erotisme og dødsbevissthet" (Store norske leksikon)
Abonner på:
Innlegg (Atom)