Når det gjaldt Profumo på 1960-tallet og Willy Brandt på 1970-tallet var det en stor frykt for at lederens seksuelle fragwürdigkeit skulle åpne for at noen skulle utnytte dette til sin fordel.
Når en nestleder i et parti i Norge før jul 2017 og en president i USA på 1900-tallet blir utsatt for mediepress for seksuelle forhold, synes det å være potensialet for trakassering av kvinner som er det sentrale. Nå er det ikke lenger noen frykt for at noen skal utnytte lederens seksuelle behov til sin og sin gruppes fordel. Selv om disse neppe ville være så interessert i å stå fram.
Mens de kvinnene som Profumo og Brandt utnyttet, ikke fikk noen støtte, sympati og beskyttelse.
Altså fra en frykt for at utenforstående skal utnytte vedkommende leders svakhet til egen fordel og over til i våre dager en frykt for at lederen utnytter utenforstående.
En klar vridning i løpet av de siste femti år. Er vi ikke lenger beskymret for at ledere med sterkt sex-behov skal bli utnyttet til skade for viktige samfunnsinteresser?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar