Nytt økonomisk system

At kommunismen har tapt, synes å være den rådende oppfatning.
Og den seirende markedsøkonomien (Markt Wirtschaft, Herbert Wehner mot Helmut Scmidt i SPD på 1970-tallet) har ikke hindret oss i å bli 7 milliarder, slik jeg selv håpte den gangen vi var halvparten så mange mennesker på kloden. Den gangen kunne jeg skrevet det samme som Aksel Braanen Sterri skriver i Dagbladet lø23des17 s. 52. Nå tror jeg vi trenger at markedsøkonomien går samme veien som kommunismen, altså til historiens skraphaug.
Det krever at helt nye økonomer tenker helt nytt. Til Braanen Sterri og den NTNU-studenten han viser til, som vil gi  henholdsvis 10 prosent og 50 prosent av det de tjener for å å  bedre kårene for dem på kloden som trenger det mest. Dette kunne jeg også sluttet meg til den gangen vi var 3-4 milliarder, men slik det er nå (1 million i Vietnam må, for å ta bare en ting, akkurat nå evakueres pga tyfon, i en allerede sårbar nasjonal økonomi) tror jeg det er bedre at de heller tjener henholdsvis 10 prosent og 50 prosent mindre. Altså både tjen mindre og forbruk mindre. For poenget er nå at ingen kan tillate seg å bruke mer enn en klode, vi i Norge bruker vi tilsvarende minst 5 kloder).
I så måte er følgende opplysninger i denne Helgekommentaren talende:
"Hvis du tjener mer enn 320 000 kroner i året, er du blant verdens én prosent rikeste målt i kjøpkraft. Tjener du over 800 000 kroner i året er du blant den rikeste promillen i verden!" (uthev. i orig.)
En prosent av sju milliarder er 70 millioner, mens en promille er 7 millioner mennesker. Kloden kan kanskje tåle at 7 millioner driver jetset-liv, men neppe at 70 millioner gjør. Så spørsmålet er ikke om vi kan gi nok almisser, men at vi kan nøye oss med å bruke tilsvarende kun en klode. Derfor forslag om å dra ned både inntekter og forbruk.