Den rike mann og Lasarus

Hva ville Jesus gjort? Martine Aurdal i Dagbladet on23aug2017


Dette minner meg om da professor på Menighetsfakulteter (MF) Carl Fredrik Wisløff (av mange regnet som arvtager for tidligere MF-professor Ole Hallesby) sa at han ville søke jobb som sportsjournalist i Dagbladet. - Men du kan jo ikke noe om sport? - Man trenger vel ikke kunne noe om det man skriver om i den avisen.
Dette gjaldt et teologisk spørsmål der Dagbladet etter Wisløff's mening hadde helt feil eksegese.
Det gjelder også i beretningen om Den rike mann og Lasarus. For hvis du ser utenfor kirker og bedehus i Norge, mangler det ikke på fine biler (purpurklær har nok gått litt av moten nå). Poenget er dette: Når den rike mann har tatt i mot Jesus som sin herre og frelser, så kommer den rike mann til himmelen. Da ser det verre ut med Lasarus, for han er nok muslim og tror på Allah, eller Buddha, Tao eller er shintoist, eller tror på fedreåndene eller kanskje ateist, og ikke plasserer han vel sine kroppsdeler korrekt heller, og da bærer det jo til helvete. Så Lasarus gjelder det at vi holder unna Norge, om nødvendig med hjelp fra Donald og Jens.
Men dessverre er det forfall i Den norske kirke, mange prester og endog biskoper tror ikke det finnes noe helvete, og aksepterer også samkjønn og annet uryddig kjønnsliv. 




Kjærligheten, hjertegløden,
sterkere var her enn døden,
heller giver du enn tager,
ene derfor deg behager,
korsets død i alles sted.
(Grundtvig)


Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer (Salomo)




deine aschenes Haar, Sulamith (Celan)




Å, Nangilima! Ja, Jonatan, ja, jag ser ljuset! Jag ser ljuset (Lindgren)

... dine egne tanker kommer imellom og paralyserer

Forrige innlegg viser vel at jeg har det problemet som beskrives her:

"Lesen konnte sie nichts, weil die eigenen Gedanken sofort dazwischen kamen."


(Peter Handke: Wunschloses Unglück, 1972, 12. utg 2014, seite 72.)


Og da er neste problem:


"I was too paralyzed to write."


(Bellow l.c. s. 242.)


Så jeg får heller gå ut og klippe plenen, det har vært en del opphold nå. Jeg har en gammel håndklipper, er ikke så altfor mange kvadratmetrene.
Mitt hovedproblem er naturligvis at jeg ikke aner hvorfor jeg befinner meg på denne planeten og hva i himmelens navn jeg har å gjøre her (was habe ich hier zu suchen?). Da er vel oppgaven å sørge for minst mulig smerte for meg selv og mine medskapninger. Da er nok mest mulig passivitet det beste. I best klimabalanse var kloden 12. september 2001 da flytrafikken (og det meste annet) stod stille i USA. Hvis jeg strever og kaver og spreller, forbruker jeg for mye, og jeg forbruker allerede så mye at det trengs fire kloder hvis alle mennesker skulle gjøre som meg.
Kunne kanskje tatt meg to gin & tonic, men det skal jeg bare når jeg har nervøs mage. Og akkurat nå føler jeg meg ganske bra. Ikke smerter noe sted, og da faller problemet med smertelindring i øyeblikket bort.

Humboldts' gift og mafiaen

Æsj, nå har boken blitt liggende flere dager, for jeg tør ikke lese videre i Saul Bellow: Humboldt's gift, 1975, min utgave Penguin Modern Classics, 2007, side 253. Jeg har gjennom hele boken så langt latt meg skremme av jeg-personen (Charles Citrine) sine kontakter i Chicago's mafiamiljø. Nå har en nevrotisk mafiatype knust Citrine's Mercedes 290 SL og skal ha ham med på forretninger. Men også Citrine's venn Pierre Thaxter vil ha ham med på , og de står i parken og snakker. Så kjører denne mafia-typen sin Thunderbird opp og forlanger: "For Christ's sake, get in the car". Hva gjør Charlie nå, løper vekk? Går lydig inn i bilen? Utsetter han seg for håndgemeng og nye trusler? Og hva gjør vennen Thaxter? Og elskerinnen Polly Palomino som mafiatypen har med seg, hva gjør hun? Følg med! Men akkurat nå tør jeg ikke lese videre. Så jeg har nok altfor svake nerver til noensinne å vekke denne typen mennesker's oppmerksomhet  ...