Hamartia og adikia. Aristoteles og Karl Marx

Eivor Andersen Oftestad svarer Lars Gule i dagens Klassekampen. 

Kirken trenger ikke gi Karl Marx poenget om opium for folket hvis den fokuserer på Jesu lære om jordisk gods og urettferdighet, altså en slags "frigjøringsteologi".

Etter min mening gjelder det å skille mellom hamartia og adikia. Jesus fordømmer ikke det første (heller ikke jeg fordømmer deg), derimot det andre, som fordømmes til helvete.

Problemet er at Jesu apostler fordømmer både hamartia og adikia til helvete. Hamartias lønn er døden, sier Paulus i det kjente verset i Rom. 6,23. Denne apostlenes misforståelse av det som Jesus forkynte, er det altså som gjør det mulig for Karl Marx å ta det velkjente poenget om opium for folket. Alle har syndet og trenger Kirken/religionen for å få evig liv. Og selv om livet her er aldri så elendig, blir de elendige bedøvet av håpet om en ny og sorgløs tilværelse i det evige liv.

Jesus har skjønt poenget med hamartia i Aristoteles' Poetikken, mens apostlene hans roter det til.

Fra leksikon (snl.no) henter vi:

«Hamartia er et begrep fra Aristoteles' Poetikken som betegner en feil, en misforståelse eller en svakhet hos helten i en gresk tragedie. Dette «feilgrepet» forårsaker i sin tur det tragiske fallet. Den tragiske helten opplever ulykke på grunn av en slags feil, og ikke på grunn av egne laster eller svakheter. … Siden mennesket ikke er klar over alle følgene av sine handlinger, kan hamartia også knyttes til grunnleggende vilkår ved menneskelivet. Det engelske begrepet tragic flaw brukes ofte synonymt med hamartia.»[1]

---

[1] https://snl.no/hamartia