Vaterunser:
wie auch wir vergeben unsern Schuldigern
Das bedeutet in Praxis kein Geld mehr.
Wenn wir Geld abschaffen, ruineren wir den Wirtschaft.
Wenn nicht, erst recht
Vaterunser:
wie auch wir vergeben unsern Schuldigern
Das bedeutet in Praxis kein Geld mehr.
Wenn wir Geld abschaffen, ruineren wir den Wirtschaft.
Wenn nicht, erst recht
Her er forskerens tekst:
Luke 11:2-4 and Matthew 6:9-14
Luke and Matthew both agree that debts should be forgiven
And that means all kinds of debts. Thus Jesus was the poorest human being in history, He had no assets, because he had forgiven it all.
Therefore The Lord's prayer commands us not to have any assets whatsoever.
And Jesus commands us to see to it that every human being has daily bread
The Lords Prayer is the only way to save our planet today:
Two main things, money and food
1 Take away your assets
2 Give all a daily bread
We need food, not money. The Lord's prayer gives us food, not money.
Eivor Andersen Oftestad svarer Lars Gule i dagens Klassekampen.
Kirken trenger ikke gi Karl Marx poenget om opium for folket hvis den fokuserer på Jesu lære om jordisk gods og urettferdighet, altså en slags "frigjøringsteologi".
Etter min mening gjelder det å skille mellom hamartia og adikia. Jesus fordømmer ikke det første (heller ikke jeg fordømmer deg), derimot det andre, som fordømmes til helvete.
Problemet er at Jesu apostler fordømmer både hamartia og adikia til helvete. Hamartias lønn er døden, sier Paulus i det kjente verset i Rom. 6,23. Denne apostlenes misforståelse av det som Jesus forkynte, er det altså som gjør det mulig for Karl Marx å ta det velkjente poenget om opium for folket. Alle har syndet og trenger Kirken/religionen for å få evig liv. Og selv om livet her er aldri så elendig, blir de elendige bedøvet av håpet om en ny og sorgløs tilværelse i det evige liv.
Jesus har skjønt poenget med hamartia i Aristoteles' Poetikken, mens apostlene hans roter det til.
Fra leksikon
(snl.no) henter vi:
«Hamartia
er et begrep fra Aristoteles' Poetikken som betegner en feil, en misforståelse
eller en svakhet hos helten i en gresk tragedie. Dette «feilgrepet» forårsaker
i sin tur det tragiske fallet. Den tragiske helten opplever ulykke på grunn av
en slags feil, og ikke på grunn av egne laster eller svakheter. … Siden
mennesket ikke er klar over alle følgene av sine handlinger, kan hamartia også
knyttes til grunnleggende vilkår ved menneskelivet. Det engelske begrepet
tragic flaw brukes ofte synonymt med hamartia.»[1]