I Klassekampen forrige lørdag, 6. april 2024 er det et stort intervju med Odd Nerdrum i forbindelse med dennes 80-års-bursdag. Der uttaler Nerdrum at vi heller burde hatt Aristoteles som forbilde, vi som har Jesus Kristus som vårt religiøse. Men det trenger ikke være noen motsetning, for Jesus henter selve syndsbegrepet fra Aristoteles:
Den menneskelig svikt,
gresk: hamartia, latin: peccatum, er begreper som stammer fra
antikken. I den greske kultur før vår tidsregning brukte
litteraturen begrepet «hamartia» som betegnelse på denne
menneskelige svikt: Den uunngåelige hangen til å gjøre bommerter
(hamartia betyr egentlig å bomme): Selv den beste skiskytter har av
og til bommet på blinken i viktige konkurranser. Fra det norske
leksikonet snl.no henter vi:
«Hamartia
er et begrep fra Aristoteles' Poetikken som betegner en feil, en
misforståelse eller en svakhet hos helten i en gresk tragedie. Dette
«feilgrepet» forårsaker i sin tur det tragiske fallet. Den
tragiske helten opplever ulykke på grunn av en slags feil, og ikke
på grunn av egne laster eller svakheter. … Siden
mennesket ikke er klar over alle følgene av sine handlinger, kan
hamartia også knyttes til grunnleggende vilkår ved menneskelivet.
Det engelske begrepet tragic flaw brukes ofte synonymt med
hamartia.»
Denne
feilen hefter med mennesket, en del av selve menneskenaturen som ikke
noe menneske greier å legge fra seg. Det dreier seg om de helt
dagligdagse svakheter, svikt og tabber: Jeg snubler i et trappetrinn
på vei opp trappen og holder på å falle,
jeg mister noe ned på gulvet som i verste fall knuses. Jeg har nå
lært meg til å utbryte «hamartia!» i slike situasjoner, for å
unngå å bruke mindre akseptable ord. I Det nye testamentet i
Bibelen setter de norske bibeloversettelsene inn ordet «synd» der
den greske grunnteksten bruker ordet «hamartia». Ordet
«synd»/«hamartia» finnes utallige steder i Det nye testamentet,
for eksempel bekrefter Hebreerbrevets forfatter teksten fra
Aristoteles ved å si at «synden»/«hamartia» henger så fast ved
oss.
Forfatteren av Hebreerbrevet er ukjent, men er ikke desto mindre den
forfatteren i Det nye testamentet som best behersker det greske
språk,
og det er derfor ikke urimelig å anta at denne forfatteren har hatt
kjennskap til Aristoteles, som levde 384-322 før vår tidsregning.