Aristoteles og Jesus Kristus

 I Klassekampen forrige lørdag, 6. april 2024 er det et stort intervju med Odd Nerdrum i forbindelse med dennes 80-års-bursdag. Der uttaler Nerdrum at vi heller burde hatt Aristoteles som forbilde, vi som har Jesus Kristus som vårt religiøse. Men det trenger ikke være noen motsetning, for Jesus henter selve syndsbegrepet fra Aristoteles:

Den menneskelig svikt, gresk: hamartia, latin: peccatum, er begreper som stammer fra antikken. I den greske kultur før vår tidsregning brukte litteraturen begrepet «hamartia» som betegnelse på denne menneskelige svikt: Den uunngåelige hangen til å gjøre bommerter (hamartia betyr egentlig å bomme): Selv den beste skiskytter har av og til bommet på blinken i viktige konkurranser. Fra det norske leksikonet snl.no henter vi:

«Hamartia er et begrep fra Aristoteles' Poetikken som betegner en feil, en misforståelse eller en svakhet hos helten i en gresk tragedie. Dette «feilgrepet» forårsaker i sin tur det tragiske fallet. Den tragiske helten opplever ulykke på grunn av en slags feil, og ikke på grunn av egne laster eller svakheter. … Siden mennesket ikke er klar over alle følgene av sine handlinger, kan hamartia også knyttes til grunnleggende vilkår ved menneskelivet. Det engelske begrepet tragic flaw brukes ofte synonymt med hamartia.»¹

Denne feilen hefter med mennesket, en del av selve menneskenaturen som ikke noe menneske greier å legge fra seg. Det dreier seg om de helt dagligdagse svakheter, svikt og tabber: Jeg snubler i et trappetrinn på vei opp trappen og holder på å falle², jeg mister noe ned på gulvet som i verste fall knuses. Jeg har nå lært meg til å utbryte «hamartia!» i slike situasjoner, for å unngå å bruke mindre akseptable ord. I Det nye testamentet i Bibelen setter de norske bibeloversettelsene inn ordet «synd» der den greske grunnteksten bruker ordet «hamartia». Ordet «synd»/«hamartia» finnes utallige steder i Det nye testamentet, for eksempel bekrefter Hebreerbrevets forfatter teksten fra Aristoteles ved å si at «synden»/«hamartia» henger så fast ved oss³. Forfatteren av Hebreerbrevet er ukjent, men er ikke desto mindre den forfatteren i Det nye testamentet som best behersker det greske språk⁴, og det er derfor ikke urimelig å anta at denne forfatteren har hatt kjennskap til Aristoteles, som levde 384-322 før vår tidsregning.

1Skei, Hans H.: hamartia i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. april 2023 fra https://snl.no/hamartia

2Et eksempel fra Gelernter: Priskandidatene A og B sitter på første benk og venter mens juryens avgjørelse leses opp: Det ble A, og B gratulerer straks og sier at nå må du ikke snuble i trappen opp til podiet, noe A derfor selvfølgelig nettopp gjør.

3Hebr. 12,1 i den norske 1930-oversettelsen, her hentet fra bibel.no. Bibeloversettelse til latin, Vulgata, oversetter hamartia med «peccatum».

4Seim, Turid Karlsen: Hebreerbrevet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2023 fra https://snl.no/Hebreerbrevet

 

 

Vonnegut jr og Kjerkol

Leser i Khrono  dot no det Marianne Klausen, advokat for Ingvild Kjerkol, vil påberope seg i klagesaken.

Får meg til å tenke på fremtidsromanen Player Piano av Kurt Vonnegut jr der topp-byråkraten Halyard hjemsøkes av en fysisk test som han aldri fullførte på Cornell University i sin tid og som han nå er for gammel til å greie å fullføre.

"Halyard looks at a letter he received from the State Department. According to the letter, the department discovered that Halyard never completed the Physical Education requirement at Cornell University, where he earned his bachelor’s degree. This means that his subsequent master’s degree and doctorate are invalid. To keep his position, he will have to complete Cornell’s fitness test, .."

(kilde!!! https://www.litcharts at dot com/lit/player-piano/chapter-20)