Menneskets idelige strev for å være noe annet enn et dyr.

Georges Bataille:


"Hvornår begyndte det oprejste menneske at se på sig selv med medfølende beundring, og fra hvornår begyndte det at betragte sin forgænger, den foroverbøjede og aberne, og derpå hele dyreriget med aversion".


Lascaux, eller kunstens fødsel, 1955


Sitert etter Alexander Carnera: I sammenbruddets tjeneste. Le Monde diplomatique Oktober 2019

Meningen med livet

"- Kleggen suger blod for å få næring til å utvikle og legge flere egg, sier forsker Oddvar Hanssen. Ikke så langt unna de flestes mening med livet."  Klassekampen ma 5aug2010 s. 7.


Det helt basale. Mennesket har prøvd å finne meningen med livet i hvert fall siden vi lærte å skrive for 4 tusen år siden, sikkert helt siden vi utviklet bevissthet for kanskje 100 tusen år siden. Men vi har aldri kommet noe lenger enn dette, vi heller, dyr som vi er, utviklet gjennom over tre milliarder år som bakterier. Vi har nok raske biler, fulle av elektronikk som er helt unødvendig for fremdriften, men jobber fortsatt som aldri før "for å få næring til å utvikle og legge flere egg".

Språket etter et sivilisasjonsbrudd

Erlend Kiøsterud i Klassekampen ma5aug19 s. 22-23:


"Hvordan etablerer språket en fortelling, når man erfarer at fortellingen har brutt sammen?"
---
" - Vi må ta tilbake skjønnheten, akkurat som vi må ta tilbake livet fra de store multinasjonale selskapene. Det finnes en mulighet i den bioøkonomiske krisa vi befinner oss i, til å omdefinere hva kunst kan være."


Også vitenskapen må omdefineres, og her kan fagfellevurderingen være et problem for den forsker som vil omdefinere sin vitenskap. Særlig for vitenskaper som ikke har noe holdbart vitenskapelig grunnlag eller paradigme, slik som f eks økonomisk og juridisk vitenskap.

Det amerikanske imperativ, according to Colson Whitehead and Philip Roth

"Here was the true Great Spirit, the Divine thread connecting all human endeavor - if you can keep it, it is Yours. Your property, slave or continent. The American imperative."
P. 95. Colson Whitehead: The Underground Railroad. (Fleet 2017).

Legg så til markedsøkonomi (Marktwirtschaft) og konkurranse-utsetting overalt, også for matvarer, medisiner, drikkevann. Markedets usynlige hånd styrer alt til det beste. Det amerikanske systemet, som alle land må slutte seg til.

Eller vi kan gi ordet til Philip Roth: Portnoy's Complaint. Vintage 2016 p. 241:

"Rivalry, competition, envy, jealousy, all that is malignant i human character is nourished by the system. Possessions, money, property - on such corrupt standards as these do you people measure happiness and success."

Selvstendige teoretikere

"Selvstendige theoretikere som de var, var de utstyret med hang til å løpe linen ut, uten å stanse på halvveien …"
Fredrik Scheel: Lagmann og skriver. 1923, s. 103, om Bodin og Hobbes.

Herr Day og hans far

Dillon Day og hans far Marc Day, også kalt Pappa Wadd, er skuespillere i samme film.


Island Rain (Sin City 2002). Manus og regi: Michael Raven. Tatt opp i Malibu august 2002.


Skuespilleren Dillon Day (f. 1970) har i filmen faktisk samleie på jobben med sin skuespiller-kollega Kristal Summers (f. 1972 i California). Ikke å forveksle med Krystal Summers (f. 1977 i Mississippi), mest kjent for filmen Ticked-Off Trannies With Knives (2010).
Det er fysisk kroppslig fremføring som er jobben. Som et sykkelritt: "Å sykle Tour de France er en jobb. ... Men det er deilig når det er over og du har fullført", sa en norsk syklist i går. Her er det nok deilig underveis også, for minst en av skuespillerne, for det kommer ugjendrivelig bevis her etter hvert for at Dillon Day faktisk oppnår orgasme på settet.
Day bruker kondom i scenen, som inneholder et ekte vaginalt samleie, nærgående filmet, intet simuleres: Kuk og fitte - sammen sitte. Begge aktørenes fremviser godt over middels kraftige kjønns-deler som strutter av opphisselse og kåtskap. Genitalier preget av kompakt soliditet. Scenen ender da også med en tagning der hr. Day jr. rent faktisk ejakulerer (må tilfredsstille seg selv til klimaks riktignok), ingen filmtricks her heller; Day jr leverer faktisk og  bevislig sin egen seige og  hvitaktige ladning, under heftig stønning, til slutt med avslappet humring over egen prestasjon og ikke minst over egen virile kraft, som holder seg lenge etter utladningen.
"Krystal pops her big tits out into display and goes to the ground where she can suck his cock. The short blowjob isn’t particularly memorable, but it does the trick. Dillon rolls a condom over his dick and takes the curvy brunette from behind. The best looking footage comes with Krystal bouncing up and down on in reverse cowgirl. After some missionary, Dillon fires a thick load onto her face." (Roger T. Pipe).
Deretter er det faren hans, Marc Day (i filmen kreditert som Poppa Wadd) som skal i aksjon. En ung bikini-dame (f. 1980 i Nevada), som i filmen kaller seg Cindy Crawford. Ikke å forveksle med Cindy Crawford (f. 1966 i Illinois). Cindy tar sin blowjob meget alvorlig, ivrig og smilende engasjert opptatt av hvordan hjerterytmen til gamle Pappa Wadd stiger til nesten skumle høyder etter som minuttene går (for dette er en nokså lang scene). Blodtrykket stiger som et resultat av Cindy's heftige innsats med munn og hender. En meget målrettet aksjon mot Day sr's stive lem, ikke like kraftfullt som sønnens organ, men det som senior viser fram her, må også helt klart kunne kalles en ståtiss.
 Og jo da, pappa stønner og ejakulerer han også, og Cindy skaffer seg lønn for sitt målrettede strev; det som på fagspråket kalles en facial. En litt mindre og mer fargeløs ladning enn sønnens tidligere sprut med mer seigt volum. Denne tagningen inneholdende seniors orgasme varer 25 sekunder og akkurat her har bikini-toppen umerkelig sklidd ned, og Cindy blottstiller de søte brystene sine. I hele resten av denne scenen er bikinien på.
"Just around the corner, sexy little Cindy Crawford is on her knees sucking on Pappa Wadd’s dick. Dillon’s dad has a pretty serious belly, but he also has a cock that gets hard in her busy mouth. Steven watches the bikini clad blonde suck and stroke until he explodes between her smiling lips." (Roger T. Pipe).

Ondskapen og handlingene. Dyret i oss. Slik evolusjonen har gjort oss.

Under overskriften Dyret i oss er det i Morgenbladet i forrige uke duket for ondskap og demoni med eksorsisme.








"For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6,12)


ondskap, iniquity (lat.), poneria (gr.)


Det er her vi lett havner i våre forsøk på å forklare onde handlinger, når vi forkaster setningen "det finnes ikke onde mennesker, bare onde handlinger", slik Sissel Gran gjør i Mbl. 5-11jul19 side 22, og følger opp med Sara Stridsberg med "Denne demonen, for det er en demon og en slags gud som tar plass i mennesket, har bodd i ham i mange år, og den har bare vist seg av og til, ...". Slike bilder bør unngås når vi vet at det faktisk finnes mennesker som tror at det finne onde åndsmakter slik Paulus beskriver i efeserbrevet over. Det er faktisk en del av vår kirkes læregrunnlag.
Da er det bedre å holde fast med overskriften Dyret i oss, for mennesket er ikke noe annet enn et hvilket som helst annet dyr, som er blitt slik etter 3,5 milliarders års evolusjon.


Jeg minner om debattprogrammet om eksorsisme i kirken som Nrk sendte på sluten av 1970-tallet og som kanskje fortsatt kan finnes på Nrk's nettsider.

Endog dyrene lever under rettslige forhold

Litt romerrett:


"- i Romerretten spekuleres der for den saks skyld over at endog dyrene lever under rettslige forhold, eftersom de kjenner matrimonium og liberorum procreatio et educatio. (Instit I. 2.)"


Side 98 i boken Lagmann og skriver. Rettsliv i Norge i det 16de og 17de århundre (Kristiania 1923) av Fredrik Scheel Fredrik Scheel (1886-1932) norsk historiker og statsarkivar.

Om å uskadeleggjera det/dei farlege utan å skapa ein fasciststat

 "For det  hjelper lite at politikarane forsikrar om at alle barn har krav på ein trygg oppvekst, så lenge samfunnet vårt ikkje har funne ut korleis det skal oppspora og uskadeleggjera farlege foreldrer utan å skapa ein fasciststat."

Solveig Aareskjold, Klassekampen lø22jun19 s. 9.

pengene gikk til pengene og fulgte makten

"---, ikke noe samfunn i menneskehetens historie var noensinne basert på belønning for arbeid, og ikke engang det fremtidige kommunistiske samfunn var tenkt å skulle hvile på den basisen, prinsippet for fordeling av godene var av Marx redusert til den fullkomment hule formuleringen: 'Til enhver etter  behov', en uuttømmelig kilde til krangel og retthaveri dersom noen skulle forsøke å sette den ut i praksis, det hadde heldigvis aldri skjedd, like lite i kommunistiske land som i noen andre, pengene gikk til pengene og fulgte makten, noe mer var det ikke å si om samfunnsordenen."

Michel Houllebecq: Serotonin, oversatt av Tom Lothrington, 2018, s. 97.

Et viktig poeng her at de kommunistiske systemene tapte fordi de var langt mindre i pakt med menneskets evolusjon gjennom milliarder av år bygget på bakteriens iboende trang til egoistisk vekst enn markedsøkonomien som vant det avgjørende slaget i SPD mellom Herbert Wehner og Helmut Schmidt.
Akkurat nå er vi i ferd med å vokse oss ut av kloden. Og det spørs om det kommer noen økonom som kan korrigere både Marx og markedsøkonomene. Og i så fall går det vel med denne økonomen som det gjorde med John Maynard Keynes: Vi vil ikke høre slik radikal tale. Dette århundret blir i så fall verre enn det forrige. Se mitt innlegg av 31des18.

"Skyldfølelse er nødvendig for å bygge et samfunn"

"Skyldfølelse er nødvendig for å bygge et samfunn, men skam er et press for å forlate en gruppe, og det gjør vi jo ikke likevel. Skammen er destruktiv, for den gjør oss isolerte, ensomme, syke."
---
"Det er alltid majoriteten eller eliten som har rett til å toke situasjonen og dermed bestemme hvem som skal skamme seg"

Skriver Åsa Linderborg (kulturredaktør i Aftonbladet) i Klassekampen lø23mars2019 s. 2.

Men er ikke skyldfølelsen like destruktiv da? Etter min mening bør vi skille skyld fra konsekvenser. Skyld er destruktiv fordi den gir deg  følelsen av ikke å ha vært god nok, ikke strekke til, at det er deg som person det er noe galt med. Det er bedre si at det jeg har gjort, har fått konsekvenser for andre skapninger på denne planeten og det må jeg rydde opp i. Da er du ikke skyldig, du er bare et menneske, som har positive og negative virkninger på dine medskapninger. Du skal ikke føle skyld eller skamme deg, men ta konsekvensene av at du bare er et dyr, og søke å hjelpe, ikke skade, dine medskapninger.