Joris-Karl Huysmans

Joris-Karl Huysmans: Against Nature (A Rebours) Mot strømmen Gegen den Strich


https://www.dagbladet.no/kultur/leseverdig-dekadanse/65498073


Nedenfor fra boken Underkastelse:
"På samme måten som Mot strømmen var høydepunktet i Joris-Karl Huysmans litterære liv, var ganske sikkert Myriam høydepunktet i mitt kjærlighetsliv. Hvordan skulle jeg klare å komme over tapet av min elskerinne? Svaret var sannsynligvis at det ville jeg ikke klare."
s. 45
"Hun var i stand til å klemme sammen fitta på kommando (snart mildt med langsomme, uimotståelige trykk, snart med kjappe, skjelmske små rykninger), hun vrikket så uendelig yndefullt på rumpa før hun bød meg på den. Hva sugninger angår hadde jeg aldri vært med på maken, hun tok fatt ..."
s. 34.

Uroen med tanke på det som ligger foran oss.

"et arbeid å bli gammel, og at han hver morgen laget en liste over alle skavankene (stiv i hoften, dårlig natt, vondt i magen, utrøstelig og fylt av savn etter Ingrid, tung i kroppen, urolig med tanke på dagen som lå foran ham, tannverk etc.), og hvis han kom til åtte eller færre sto han opp. Hvis det var flere enn åtte, holdt han senga."


Linn Ullmann: De urolige, s. 62.

Høytlesningens hemmelighet

Den tyske forfatteren Ralf Rothmann sier til TV-today for i dag Skjærtorsdag, s. 165:


"ich lasse mir sehr viel Zeit für meine Schreibarbeit .. Und die letztendlige Kontrolle ist immer das Lautlesen, da offenbaren sich noch mal Abgründe".


For meg ble dette en vekker: For tvinger du deg til høytlesning av det du har skrevet, tvinger du deg samtidig til å tenke igjennom teksten.

Tenk at mistillit til en medieleder ble mediesak!

Beklager at mistilliten ble en mediesak, sier konsernledelsen i Vårt Land, og sier opp redaktøren.


Rektor ved UiB kaller redaktøren av På Høyden inn på teppet.


Slik er utviklingen i norsk presse for tiden, her representert ved denne ukens viktigste presse-nyheter.

Holmenkolbanen 1898. Ekebergbanen 1917

1898 Majorstuen - Holmenkollen, 1916 videre til Frognerseteren. 1928 i tunnel til Nationaltheatret.
Ekebergbanen åpnet til Sæter i 1917, og videre til Ljabru i 1941.

helse, rikdom og lykke. Hør heller på Kingo og Bob Dylan!

"--- slik at man tar bedre beslutninger for helse, rikdom og lykke", skriver NTB og en rekke aviser etter at Cass Sunstein har fått Holbergprisen for 2018.


Dette har han forsket mye på. Det går mye at når du hører om folk som vinner i Lotto, får du selv lyst til å spille, for hvis du ikke leverer inn en kupong, vinner du i hvert fall ikke.


Slik forskning tilslører hva som faktisk styrer helse, rikdom og lykke, nemlig:




Flaks, uflaks ("da livet snudde", "dette hendte meg"), tilfeldighetenes spill, ulik grad av mottakelighet for pisk, gulrot, glansbilder og glassperler.

"Hva er det vel alt, som verden så listig har sminket og malt? Det er bare skygger og drivende sky, det er bare bobler som brister på ny, det er bare gynge-is, svik og fortred,
forfengelighet,
forfengelighet!"
Thomas Kingo


"Nå lurte jeg på om vi alle sammen, MacLeish, jeg selv og alle andre, var blitt inngravert og merket før fødselen, utstyrt med en etikett, et hemmelig tegn. Hvis det var tilfelle, kunne ingen av oss forandre noe som helst. Vi er alle med på et vilt kappløp. Vi spiller spillet sånn som det er lagt opp til, eller lar være å delta. Hvis det med det hemmelige tegnet er tilfelle, ville det ikke være rettferdig å dømme noen som helst ... og jeg håpet MacLeish ikke ville dømme meg."
Bob Dylan, Memoarer del I s. 131

- og ta universet som målestokk

"Trivialitetene var uutholdelig for henne." ... - og ta universet som målestokk."


Saul Bellow: Desember, side 256


De småtingene vi er opptatt av gir knapt noe utslag på planetenes baner, og i hvert fall ikke på galaksenes baner.


Men vi må ikke gjøre oss mye til over at vi har funnet sannheten. Vi må holde kjeft om sannheten.


"Ødipus lette etter sannheten, og da han fant den, ødela den ham. ... Hvis jeg noen gang kom til å snuble over en sannhet, ville jeg sette meg på den og få den til å holde seg i ro."
Bob Dylan: Memoarer. Del I, side 127

Svensken i første par på 10 000 meter

Men la meg aller først få si at det var fantastisk å se olympiastadion fra Sommer-OL i Amsterdam i 1928 nærmest fullsatt til et skøyte-VM. Helt utrolig! Og så igjen skøyteløp helt uforutsigelig pga all slags vær og alle slags is-forhold. Ingen tippet vinneren på 10 000 m! Noen flere tippet nok riktig i 1964, og vi er på et annet legendarisk olympiastadion, Innsbruck med Vinter-OL både i 1964 og 1976.
I OL i Innsbruck i 1964 gikk Jonny Nilsson i første par på nyvannet og nypreparert is. Det ble gull, for verken Knut Johannesen eller Fred Anton Maier hadde samme forhold. I VM i Amsterdam i 2018 gikk Nils van der Poel i første par sammen med en russer. Russeren ble diskvalifisert av en grunn som ikke influerte på tiden hans (presset litt i en veksling). Når 10 000 meteren var omme var svensken og russeren fra det første paret fortsatt de to med best tider.
Og Sven Kramer ble snytt for sin tiende titel, noe som minner om hvordan forholdene var da Hilbert van der Duim snøyt Erik Heiden for VM-titelen i 1980 (i VM 1980 ble Yup Kramer diskvalifisert på 500 m).
Og på 5000 meter dagen før i VM i Amsterdam 2018 slo dansken Viktor Hall Thorup både regjerende (Bloemen) og forrige verdensrekordholder på distansen (og tre ganger olympiamester på distansen Kramer), samt også en rekke andre 5000 m-spesialister.
Disse tingene er det jeg kommer til å huske best fra VM i Amsterdam 2018, for det er så uhyre sjeldent å oppleve slike utslag på en skøytebane i våre dager. Jeg antar de fleste andre nordmenn vil minnes andre ting fra dette VM'et.

Frigjort av alle sammenbruddene

Men for en fyr som meg består det virkelig fristende ved avgrunnsspådommer i et håp om at når "de siste dager" nærmer seg, vil det kunne virke befriende og tvinge oss til å overveie på nytt, dypt og alvorlig. I disse siste dagene har vi en rett, og til og med en plikt til å rense vår evne til innsikt. Under den generelle svekkelsen av autoriteten blir også de herskende tankeformers autoritet redusert, de formene som har bidratt meget til å bringe oss inn i fortvilelse og ut i avgrunnen. Jeg behøver ikke å ta hensyn til dem lenger. For vitenskapen kan det ikke være noe som er godt eller ondt. Men jeg personlig tenker på dyd og på last. Jeg føler at jeg har frihet til det. Kanskje frigjort av alle sammenbruddene.


Saul Bellow: Desember, 1982, 1983, side 247.


Dette skrev Bellow for 40 år. I dag er det enda mer sant.