Om å koble til grunnspørsmålene

Fra et hvert begrep kan vi trekke en linje til grunnspørsmålene, uansett hvilken sammenheng vi finner begrepet. Det er slik vi deduserer grunnspørsmålene, det er slik vi greier å forstå kompliserte sammenhenger, ved å dele opp og å trekke linjer. Finne et grunnspørsmål vi kan knytte an til.


"Jeg har sjelden møtt et menneske som på en så avslappet , naturlig og hverdagslig måte dreide enhver liten femminutters samtale inn på tilværelsens grunnspørsmål, gåten, den ukjente dimensjon. Det virket som om tilværelsens store spørsmål utgjorde hans spesielle hyggeprat."
Sven Kærup Bjørneboe i boken "Ung mann i lang frakk" (2003). Her sitert etter Arve Rød i Dagbladet ma10apr17 s. 32 om Frans Widerberg (1934-2017).


Skal leses sammen med forrige innlegg om Knut Borge (1949-2017).

faget improvisasjon

"Han var i sine beste perioder helt uten sidestykke innenfor faget improvisasjon fra ei scene"

Tom Stalsberg om Knut Conrad Borge (1949-2017) i Dagbladet ma10apr17 s. 31.


Improvisasjon er noe vi skulle bruke mye mer, enten vi befinner på ei scene eller andre steder der vi har med en gruppe mennesker å gjøre. Dette er det stikk motsatte av Powerpoint, som i stedet har en tendens til å låse tanken.


Improvisasjon handler om å tillate seg å følge assosiasjoner, trekke linjer og analogier og antiteser. Ikke noe er feil, selv om andre ikke alltid umiddelbart følger tankegangen. Og hvis noe synes å være feil, må vi se det slik som Einstein sa en gang: "Dette er helt feil, men dessverre er det ikke feilaktig nok."


Det kan være morsomt å prøve å finne ut hvorfor du tenker på "Y" og ikke f eks på "B" når du hører ordet "A". Noen tenker da på "X" når de hører ordet "A" nevnt, noen til og med på "XXX". Det er interessant å søke gå etter de løyper som hjernen beveger seg i. Hvorfor går hjernen din inn i sidegaten M i stedet for i sidegaten N.


Det er noe av dette som David Gelernter (The Tides of Mind) kaller å gå Down-Spectrum.