torsdag 21. april 2016

Godhetstyranniet

Verden består av 7 milliarder mennesker. En nordmann forbruker mer enn en 7 milliard-del av jordens ressurser. Er det godhet å redusere det forbruket littegrann?


Men de har ett poeng. Vi har ikke nok mat i Norge til flere enn dem som er her i dag. Slik var det på Terje Vigens tid og slik er det nå. Vi kan ikke spise penger. Vi kan ikke drikke olje. Men til forskjell fra Terje Vigens dager kommer det mer enn nok mat inn hit. Ingen britiske krigsskip ligger og lurer og hindrer oss i å få maten vår inn, slik det var for 200 år siden.

mandag 18. april 2016

Venstre og FDP

Aksel Braanen Sterri sitt innlegg på side 3 i Dagbladet lørdag 16apr2016 bringer tankene til Tysklands nylig begravede evige utenriksminister. Hans Dietrich Genscher var enig med sin sjef Helmut Schmidt om det aller meste, herunder NATOs dobbeltvedtak og Tysklands tilslutning til Marktwirtschaft (der Schmidt for lengst hadde vunnet frem mot sin meningsmotstander i SPD Herbert Wehner). Men både SPD og FDP hadde fløyer, og Genscher stolte ikke på at flertallet i SPD ville holde seg til dobbeltvedtaket og meldte overgang til Helmut Kohl (CDU).


Men tidenes tyske utenriksminister er heldigvis han som sitter i stolen akkurat nå, Frank-Walter Steinmeier (SPD). Det kommer virkelig godt med i våre dager.

Helvete heller!


Morgenbladet spør på lederplass 15apr16 om vi kan oppleve at «jomfrufødselen og himmelfarten også avvikles gjennom stemmesedler». Det samme paradokset var Jesus inne på allerede for totusen år siden i en diskusjon med de skriftlærde, der han formulerte det slik: «Hva er lettest å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?» (Markus 2,9) Synd og tilgivelse er tomme begreper som ikke har noen realitet. Stå opp og gå, virket med en gang på den lamme, og det gikk et støt gjennom folkemengden da de så at Jesu ord faktisk virket og den lamme tok båren på nakken og gikk. På 1950-tallet påpekte Hamar-biskopen Kristian Schjelderup i en kritikk av svovelpredikanten Ole Hallesby at helvete ikke har noen plass i kjærlighetens religion. Dette var allerede før den første kvinnelige presten ble ordinert i kirken. Mens homofili fortsatt var straffbart. Men det har aldri blitt noen folkebevegelse for å avskaffe helvete «gjennom stemmesedler», enda det henger over oss alle som en trussel og skaper angst hver eneste dag. Burde vi ikke mye heller diskutere helvete? Men helvete er som jomfrufødsel og himmelfart tomme begreper uten innhold, likegyldig for oss i dag. Kvinnelige prester finnes overalt og homofile kan gifte seg i kirken. Dette er konkrete realiteter vi i folkemengden i dag kan se for våre øyne (- Stå opp, ta båren din og gå!). Derfor laget vi store diskusjoner de siste tiårene om kvinnelige prester og om homofili. For dette gjorde en reell og høyst virkelig forskjell for mange. Men på samme måte som alle nå lett kan finne en lege som kan sette spiral, kan alle lett finne en prest som vil vie homofile. Så er det noen grunn til å lage store prinsipielle diskusjoner av disse tingene lenger? Burde vi ikke heller følge lederskribentens forslag og ta en skikkelig diskusjon om pavens skjegg, jomfrufødsel og himmelfart? Nei. Helvete heller. Fram med stemmesedlene!


Oppdatering lørdag 1. oktober 2016: I samme periode som ovenstående ble skrevet, kunne vi lese i ulike medier at kjente og kjære predikanter og kristenledere som Anfin Skaaheim, Billy Graham og Gunnar Prestegård i intervjuer fastholdt nødvendigheten av læren om livets to utganger. Som ikke er noe annet enn læren om den grusomme gud. Derfor er det befriende å lese i dagens Vårt Land at biskop emeritus Tor Berger Jørgensen hevder synspunkter som viser at han deler Per Lønnings gamle utsagn om at det er utenkelig at hinmannen skal vinne 9-1 eller lignende på dommens dag.

søndag 17. april 2016

Kathleen Turner

Jeg så at Kathleen Turner (1954): Bodyheat
gikk på tysk TV forleden, var vel arte
Gikk på norske kinoer mellom 1983 og 1985 en gang tror jeg, under titelen Het Puls
Mickey Rourke (Angel Heart) hadde en rolle her